Oversikt over klatrefelt i Drammen og omegn
Definisjon av Drammen og omegn (linje på kartet) i denne sammenheng er: Drammen og omland som kan nås på en kveldstur fra Drammen og som er avgrenset av andre områder med egne klatremiljøer (som f.eks. Oslo, Kongsberg og Hønefoss). Mange av disse feltene er tatt med i den siste Drammensføreren (2009-føreren). Oppdateringer av det som er gjort i dette området etter 2009-føreren finner du på hjemmesidene til Drammen klatreklubb (dkk.no). Har du opplysninger om nye felt eller mer info om noen av feltene som er listet opp under, så ikke nøl med å ta kontakt (se forsiden).

 

I lista (og på kartet) har jeg tatt med alt jeg har kommet over, alt fra felt med over 100 ruter til klipper der noen bare har prøvd seg litt med topptau. Rekkefølge på feltene er temmelig tilfeldig. De er stort sett lagt inn etter hvert som jeg er blitt gjort kjent med at de fins.

 

Selv om de mest marginale feltene på lista ikke er all verden å skryte av, så skal alle feltene kunne gi positive klatreopplevelser (hver på sin måte). Klatrefelt som virker totalt håpløse har jeg ikke tatt med. Dette gjelder f.eks. vegger som ligger klin oppi husveggen (f.eks. Krokåsen og Lierbakkene), eller helt i veikanten (f.eks Skaret og øst for Hyggen og vest for Hyggen), eller at stein kan ramle ned på veien ved ferdsel og anmarsj (f.eks. Kaståsen og Grimsrudbukta, som ellers har noen ok klipper), eller at de ligger for langt til skogs i forhold til kvaliteten (f.eks. Karikollen, buldre på Vakkertjernheia eller klippene ved Stuvtjern), eller steinkvaliteten ikke er optimal (f.eks. Hørtekollen og Hanevik). Vi er kjent med at det skal ha vært noe sporadisk klatreaktivitet på flere av disse stedene, som f.eks. oppe i Asdøljuvet (selv om veggen ser imponerende ut skal den være litt for løs).

 

Mange av klatrefeltene i Drammensområdet ligger i eller ved steinbrudd og annen menneskelig påvirkning. Jeg har allikevel ikke tatt med de stedene hvor dette er for fremtredende (som f.eks. Tronbergfjella og bak Lier sykehus).

I oversikten er det ført opp bergart på enkelte felt. Der ikke annet er oppført klatres det på Drammensgranitt (middels til grovkornet rød granitt), som jo er den dominerende bergarten i området og den dominerende i forhold til klatreruter, i særklasse – 85 % av feltene (og alle de store).

Litt generelt om etablering av nye ruter og felt i Drammen og omegn.

 

Været de neste timene for noen Drammenscrag

Finn klatrefelt på kart. Eller gå direkte til felt:

1.
Bera

2.
Solbergåsen

3.
Ytre Lahell

4.
Lahell

5.
Damtjern

6.
Glassåsen

7.
Askfjell

8.
Bergflødt

9.
Tverråsen

10.
Fjellskar

11.
Gullaug

12.
Bjørndalen

13.
Engersand

14.
Oppsalåsen

15.
Hoggskollen

16.
Svartvann

17.
Hyggen

18.
Verket

19.
Tofte

20.
Hamre

21.
Muserud

22.
Ovnerud

23.
Holmsbu

24.
Fosskollen

25.
Berger

26.
Kudalen

27.
Vardåsen

28.
Reistadåsen

29.
Eggekollen

30.
Gamledammen

31.
Skakk

32.
Kinn

33.
Prekestolen

34.
Knivsklippen

35.
Rødåsen

36.
Kjevlingen

37.
Østerud

38.
Ovnerudåsen

39.
Mellomveggen

40.
Hyggen vest

41.
Guttersrudkollen

42.
Knivsvik

43.
Knivsfjell

44.
Stallåsen

45.
Goplekløfta

46.
Trevardeåsen

47.
Sukkerertkollen

48.
Haraldsfjellet

49.
Aron

50.
Flåganflaget

51.
Glettaberget

52.
Vikerkleiva

53.
Ertsvika

54.
Hyttefjell

55.
Filtvet_kirke

56.
Tekslehogget

57.
Bønsnes

58.
Hvalpåsen

59.
Glenåsen

60.
Flitteveggen

61.
Sagbukta

62.
Sabukta vest

63.
Høgåsen vest

64.
Høgåsen øst

65.
Hoggvarden

66.
Skreia

67.
Flaghylla

68.
Hvittingen

69.
Hyggengrotta

70
Selvik

Buldring

Isklatring


1. Bera
Stikkord for feltet: Vegghøyde 5 - 25 m, gradering fra 3 til 8/8+ og alle former for klatring. Mest brukte klatrefelt i området og feltet med flest ruter. Parkering ved rundkjøring før avkjøring til 3. Bera terrasse eller på oppmerkede plasser i enden av 5. terrasse. Parker for all del ikke på plasser som er forbeholdt beboere og deres gjester (som regel godt skiltet). Bilde og bilde av veggen. Og noen klatrebilder. Feltet er med i Piratføreren for Bera (ikke oppdatert). Også lenger opp i skogen (opp mot Klemmehøgda) finnes det noen mindre klipper i varierende kvalitet som noen har kikket på (Bera Øvre). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 112.

2. Solbergåsen (Solbergfjellet/Knabben)
Solbergåsen i Nedre Eiker. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 60 m, gradering fra 4 til 7 og sva til loddrett. Feltet har flott utsikt utover Drammensdalen. I området er det også bra med buldring (se bilder). Noen klatrebilder. Feltet har grei parkering der lysløypa krysser veien et stykke opp i Solbergveien. Du kan også kjøre videre opp til St Hans brua (der veien krysser elva) og gå stien opp på baksiden (litt kortere, men med bompenger), men her er det ikke plass til mange biler. Slettaker som bor i huset ved St. Hans brua skal ha en lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor trenger han litt plass (ikke akkurat urimelig). Derfor: Ikke parker i oppkjørselen til Slettaker og ikke parker øverst i parkeringslommen (nærmest broen). Hvis det mot formodning skulle være fullt når du kommer dit så bruk parkeringen ved lysløypa og gå opp stien på forsiden av fjellet. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 23.

3. Ytre Lahell (Kaståsen)
Klipper både på oversiden og nedenfor veien (Sjøveggen) langs Drammensfjorden rett etter Lahell. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 30 m, gradering fra 4 til 8 og sva til loddrett. Sjøveggen ligger idyllisk til langs fjorden med fine bade- og grillplasser. Parkering skjer ved Lahellholmen (rett før moloen over til Lahellholmen) (se skisse). Avkjøring fra hovedveien ved fotgjengerovergang et par hundre meter etter du har passert kommunegrensa mellom Lier og Røyken. Gå så opp til hovedveien og følg gang- og sykkelvei til denne slutter (ved verksted). Gå rett over veien her og litt inn en stikkvei og så på sti ned til klippen (se skisse og nærmere om parkering og adkomst). Klatrebilder fra Ytre Lahell. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 39.

4. Lahell (Mørkåsen)
Klatrefeltet ligger på Lahell i Lier. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 20 m, gradering fra 4 til 8 og bratt sva til loddrett. Minner om klatringen på Damtjern, men med færre ruter. Det er lite med parkeringsplasser ved klippen, så det er en god ide å kjøre sammen. Vanlig parkering er i veikryss ca. 50 m oppover Mørkveien. Husk at biler (også lastebiler) må kunne komme fram begge veier. Alternativ parkering finnes 400 m lenger opp langs veien (forbi bebyggelsen) hvor det er en stor parkeringslomme på venstre side (se kart). Klippen ligger nærme boligbebyggelse, så det er viktig å ta hensyn. Husk at lyden bærer veldig godt utover fra klippen! På andre siden av hovedveien, ned mot fjorden, ligger Engersand friområde med fine bademuligheter. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 28.

5. Damtjern
Klatrefeltet på vestsiden av Damtjern ved Liertoppen. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 30 m, gradering fra 6 til 9 og bratt sva til svakt overheng. Damtjern er betegnet som "Oslos vertikale paradis". Parkering skjer normalt langs veien et par hundre meter fra motorveikrysset på Tranby retning Liertoppen. Alternativ parkering finner du i andre enden av vannet. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 76.

6. Glassåsen
Glassåsen ovenfor Tranby i Lier. Stikkord for feltet: Vegghøyde 30 - 60 m, gradering fra 4 til 6 og mye formasjoner (diedere). Feltet ligger fint til, luftig og høyt over Lierdalen, og gir en "fjellaktig" følelse. I motsetning til andre steder i Drammensområdet består ikke denne klippen av drammensgranitt, men i hovedsak rombeporfyr. Viktig at all parkering forgår på utfartsparkeringsplassen på Kraft (ved vanntårnet øverst på Tranby). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 11.

7. Askfjell
Askfjell vest i Lierdalen. Her er det kun klatring på høsten og vinterstid i år med hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1. august til 1. mars (hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl). Her finner du et oversiktsbilde og et oversiktsbilde til. Stikkord for feltet: Vegghøyde 120 m (høyeste klippen i Drammensområdet), gradering fra A1 til A2 og noe friklatring opp til 7 og loddrett. Parkering skjer normalt rett etter Kleivdammen (før bommen på Eggevollen) på vei inn mot Eiksetra. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 12.

8. Bergflødt (Ravnefjell)
Flere tunge friruter går her. Feltet har blitt betegnet som "Oslos i særklasse råeste klippe". I likhet med Askfjell er det kun klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1. august til 1. mars (hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl). Stikkord for feltet: vegghøyde 20 - 80 m, 250 langt, gradering fra hard syver-klatring til hard nier-klatring og loddrett til overheng. Det kan være litt vanskelig å finne god parkering, men ved behandlingssenteret på Bergflødt er det god plass (spør gjerne om lov først). Her finner du noen bilder av veggen (1 , 2 , 3 og 4). Det er sikkert også muligheter for flere ruter i området ( 1  og  2 ) og litt lenger sør (Vesleheia hvor man kan sykle ganske nærme fra Undersrud). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 58.

9. Tverråsen
Tverråsen ligger i Drammens Nordmark (sør i Finnemarka). En enorm klippe med noe aktivitet, og en del ruter er etablert her. Særlig skal det være mange fine naturlig sikrede ruter. Stikkord for feltet: Klippen er delt i to hoveddeler: Tverråsen Øst for Tverken og Tverråsen Nord for Tverken (Goliaten), henholdsvis ca 1 og 1,5 km lange! Vegghøyde 15 - 40 m, gradering fra 3 til 8+ og alle former for klatring. Det er enkelte renner (7 stk for den nord-vestlige delen) hvor man kan ta seg opp og ned av klippen uten bruk av tau. Drammen kommune har utpekt Tverråsen og områdene under klippen til viktige naturområder man bør ta godt vare på. Det er derfor viktig med sporløs ferdsel her og at det tas spesielt hensyn til både flora og fauna. Etablering av klatreruter bør foretas på en skånsom måte med minimale inngrep. I nærheten av den østre delen av veggen ligger en fin overnattingsheller (”Grotta”) med fin og tørr plass til 10 personer. Om det er fult der er det bare å forsette sørover langs veggen til Vesleper eller under en stor stein rett nedenfor denne. Parkering ved Landfalltjern, derfra er det fint å sykle inn til Tverken. Her finner du oversiktsbilde av: Tverråsen Øst for Tverken (Bryllupsveggen og sektor Simpsons), Tverråsen nord for Tverken (Goliaten) og et til at Tverråsen nord for Tverken. Det er også klipper i forlengelsen av Tverråsen mot nord (Måneskinnsheia), som nås raskest fra Lierdalen. Kjør da forbi Eiksetra og parker rett før Solvang. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 41. Detaljkart over klatringa på Tverråsen og skisse for Tverråsen nord for Tverken.

10. Fjellskar
Ligger i Sande. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 35 m, gradering fra 3 til 7 og mest sva. Her finner du et bilde av Hytteveggen og Gamlesvaet. For Hytteveggen: Parker ved veiens toppunkt. (d.v.s. 5,6 km fra Fjellskarveiens start). Hytteveggen ligger tett inntil hytter, så vis særlig hensyn til dette. Vær høflig og vennlig, og unngå å lage unødig støy. Ellers ligger klippene flott til i naturskjønne omgivelser. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 21.

11. Gullaug
Feltet ligger på oversiden av Røykenveien i Lier, ca 1 km etter Kiwi og ser flott ut fra veien. Det har de senere årene vært mye aktivitet her, med flere fine ruter. Her finner du et oversiktsbilde og et oversiktsbilde til. Og noen klatrebilder. Som for flere av klatrefeltene langs Drammensfjorden er det spor etter steinbrudd og på toppen av Midtsektoren kan man finne rester etter en taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka, fra Gjellebekk (kalksteinsbrudd) til Gullaug (sementfabrikk). Det er en grei parkering (P1) langs hovedveien (Røykenveien) under klippen (busslomme på høyre side når du kommer fra Drammen), men ikke stå i selve busslomma. Er det fullt her kjør tilbake mot Drammen 200 - 300 meter og parker (P2) ved nedlagt brannstasjon på samme side av veien (se kart). Det er stort sett på den venstre sektoren det klatres (Skytebanesektoren). På de andre sektorene er det mer løst, selv om det er enkelte fine linjer og en god del ruter her også. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 35.

12. Bjørndalen
Før Kaståsen (Ytre Lahell) går Bjørndalen opp til venstre (ved et kloakkrenseanlegg). Her skal det visstnok ha vært noe aktivitet/forsøk. Og her finner et par bilder av veggen ( 1  og  2 ).

13. Engersand
På oversiden av Røykenveien i Lier, bak bebyggelsen på Engersand, ligger det flere fine klipper. Her er det kun kjent til topptauing (oversikt over nye ruter fra 2002), med unntak av en rute (Superrisset, 6+, nat, A.J., 2007, merket S på kartet) et stykke til venstre på feltet. Her finner du et oversiktsbilde. Klippen ligger temmelig nært boligbebyggelse, så det er svært viktig å ta hensyn (kanskje best med klatring på dagtid, da folk er på jobb…). Husk at lyden bærer veldig godt utover fra klippen! Det er best å parkere langs Mørkveien og så gå til toppen av klippen (se kart). Enten rigge topptau og rappellere ned eller klyve ned en renne (pass opp for løse stein der). Slik blir det mindre kontakt med boligene under klippen. Anmarsjen er fortsatt svært behagelig. Velger man å gå nedenifra (som jo er superkort) kan man snike seg forsiktig inn mellom nr 49 og 51, men det er vanskelig å få parkert (uten å parkere i oppkjørslene til folk). Ellers er det best å klatre her etter at løvet har kommet på trærne (etter 17. mai), da blir det god skjerming mot boligene (både mot innsyn og noe mot lyder). Og for all del ikke noe roping mellom sikrer og klatrer oppe i veggen – lyden bærer mye bedre utover mot boligene enn opp og ned langs veggen! Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.

14. Oppsalåsen
På oversiden av Ringeriksveien nord for Glassåsen i Lier skal det visstnok også ha vært noen sporadiske besøk. Veggen (og veggen) ser imponerende ut og har en høyde på ca. 60 m. Her er det kun klatring på høsten de årene det hekker fugl i klippen. Hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl. Grei parkering finner du 400 - 500 m etter avkjøringen merket Sjåstad (når du kommer fra Drammen). Her er bergarten: Rombeporfyr.

15. Hoggskollen
Bak Solbergfjell er det gått en rute med navnet Sikksakken (se oversikt over nye ruter fra 2002). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1. Bilde av veggen.

16. Svartvann
Rett øst for Svartvann sørøst i Kjekstadmarka er det boltet et titalls ruter (på hver side av en markert kløft med sti på toppen), med potensiale for flere. Bilder av veggen. Det er ca 10 min å gå fra parkeringa (på høyre side av veien et stykke oppe i bakken opp mot Blåfjellhytta øverst i Hallenskogfeltet) (se kart). Det er fin sti/traktorvei opp Barlinddalen (Svartvannskleiva), litt tilbake fra parkeringa. Kommer du fra Drammen/Røyken kan man like godt parkere øverst i Kleiverfeltet (avkjøring i Røyken sentrum). Da blir det litt lenger å gå, men ikke mer enn du sparer (10 min) på å kjøre videre til Hallenskog. Området rundt Svartvann har helt sikkert naturkvaliteter det er viktig å bevare, så her må man gå varsom frem. Bl.a. skal det her være registrert forekomster av sjeldne lavarter. All felling av trær må unngås. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 2.

17. Hyggen (Anilla)
Klippe med mange fine ruter (i nesten alle vanskelighetsgrader), som bærer det lokale navnet Anilla. Det er mulig å klatre i regnvær på noen av rutene. Det er avsatt parkering rett under klippen, i starten på det nye boligfeltet. Også andre steder i Hyggen-området, som her rett øst for Høgåsen, er det klipper, men det er ikke kjent om det er klatret på disse. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 42.

18. Verket (Valnebbet)
På vei ned mot Verket ligger en høy klippe med variert klatring. Klippen er utviklet over tid og enkelte ruter kan være noe sparsomt utrustet. Feltet kan også egne for de mer eventyrlystne med flere miksruter, tekniske klatring, naturlige linjer og potensiale for nye ruter. Feltet har også flere naturlige linjer som egner bra for nybegynnere. Bilde, bilde og oversiktsbilde fra Svelvik. Parkering der Dramstadveien går nærmest klippen. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 34.

19. Tofte (Toftefjell)
Rett bak bebyggelsen på Tofte ligger det en stor klippe, som slaker ut mot toppen. Klippen er opp mot 80 meter høy (3 taulengder). Her går det noen ruter og det skal være potensiale for flere. Bilder:  12  og  3. Her er det særdeles kort anmarsj - det går bilvei/turvei rett under hele klippen. Parkering ved teknisk etat, Hurum kommune. Klippen ses fint fra fjorden. Også lenger opp i skogen her ligger det klipper noen har klatret på. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 7.

20. Hamre (Hamrefjellet)
Ved Hamre, på nordsiden av Eikeren, ligger det et felt med mange fine svaruter (mange på 6-tallet). Her finner du et (dårlig) oversiktsbilde og noen klatrebilder. Se også eget infoskriv og oversiktsskisse. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 31.

21. Muserud
Ved Muserud, langs RV 23 (Oslofjordforbindelsen) i Røyken ligger et populært klatrefelt. Veggen er flott med mye formasjoner og det er også en del buldreaktivitet her. Her finner du noen bilder. Grunneier ønsker ikke klatring for nærme bebyggelsen i sør. Det er derfor klatreforbud på de lave veggene nærmest bebyggelsen (bortenfor de store overhengene). Det er bom inn til og gjerdet rundt Avinor sitt område (Oslo Kontrollsentral). Men det går fint å gå langs gjerdet (noen meter bortafor) fram til grusveien, og følge veien og stien inn til klippen der som før. Det går sikkert også greit å parkere langs veien eller ved industriområdet der. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 30.

22. Ovnerud
På Ovnerud ligger det flere klipper hvor det går ruter. Selv om klippene ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere langs veien ved steinbruddet før du kjører ned til hyttene. På toppen av klippen ligger det flere steder hytter med tomt/hage helt ut på kanten. Også på Østhagan, rett før parkeringa, er det gått et par naturlige linjer. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 6.

23. Holmsbu
Sommeren 2003 satte Michael Grasdalsmoen i gang utviklingen av en klippe ved Holmsbu. Han fikk hjelp av sin kone Siv og Tore Fonn. Klippen hadde da tidligere hatt besøk av nevnte Grasdalsmoen og Jonny Jørgensen. De hadde bedrevet noe teknisk klatring på klippen. Ellers er klippen kjent for et påskrudd innetak. Man parkerer på kaia i Holmsbu. Går deretter tilbake forbi Cafe Juno (perfekt for afterclimb), og tar av inn Bugtegaten/Kyststien. Følg Kyststien(blåmerket), og etter ca 10 min dukker klippen opp rett i fjeset på deg (ved enden av en vei). Det er hytter nær klippen og det oppfordres til de besøkende å holde en lav profil. Det er gode bademuligheter hvis man følger kyststien noen minutter til. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 14.

24. Fosskollen
Feltet har korte ruter fra 3 til 5 klipp + toppanker. Selv om rutene er korte er det mye klatring per meter. Rutene er vertikale til svakt overhengende og klatringen kan minne litt om Susis sovepose-sektoren på Damtjern. Fjellet er drammensgranitt, noe grovkornet og noe polert av isen. Gradene spenner fra 5+ til 7. Fra parkeringsplassen på Damtjern (den for badegjester i sør) gå over utløpet av tjernet og inn i skogen til lysløypa. Her tar du til venstre og følger hovedveien nedover i skogen. Du vil etter hvert krysse en kraftgate og passere en gammel fotballbane på venstre hånd. Fortsett forbi denne banen og ta så andre sti inn til venstre. Her vil det stå et skilt som peker inn til "Fosskollen bygdeborg". Følg stien rett fram og ta til opp til venstre ved skiltet om "Fredet kulturminne". Følg stien til terrenget flater ut og du står på Fosskollen. Klippene ligger nå langsetter kollen ca 100 meter ned til venstre. Merk at feltet ligger i et område som er fredet på grunn av kulturminner - ikke fjern stein eller lignende i området. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 19.

25. Berger (Mekka)
Feltet er en relativt stor klippeformasjon. Ca 350 m bred og ca 70 m høy. Klippen er delt opp av flere vegger og hyllesystemer (bl.a. Marmorveggen og Slåssveggen), men det er allikevel kontinuerlig klatring på opptil 35 m vegghøyde. Klatringen er rik på grep, og byr på alle bratthetsgrader og formasjoner. Feltet ligger temmelig nær fastboende slik at det er viktig at vi viser hensyn og sørger for at vår tilstedeværelse ikke byr på noen form for belastning. Parkering skjer i P-lomme langs veien forbi klatrefeltet 300 - 400 m mot Sande. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 38.

26. Kudalen
I skogen bak blokkene i Bråtasvingen, ikke langt fra Damtjern ligger det et par klipper. Klippen kan minne om Damtjern, men er selvfølgelig mer beskjeden, med glatte vegger og noen diedere. Foran klippen ligger det noen store steiner som det muligens kan være fint å buldre på, selv om landingene noen steder sikkert krever opparbeiding. Selv om det er kort å gå fra blokkene anbefales det å ikke parkere her, siden dette er privat parkering for boligene og deres gjester, men det er ikke langt å gå fra parkeringa i sørenden av Damtjern, over veien og opp en skogsbilvei som går over i en sti, over haugen og du ser bort på de lave klippene. Tar kun 10 min.

27. Vardåsen
Populært svafelt (i tre deler) i naturskjønne omgivelser, som også egner seg bra til kurs og nybegynnere. Vanlig parkering er langs veien under klippen. Det kan være vanskelig med parkering (ikke mange plasser), så vis hensyn og stå godt ut av veien. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 51.

28. Reistadåsen
En overhengende klippe i skogen, med lite formasjoner (klippe for de spreke?). Klippen er vestvendt, men en del skygge p.g.a. skogen. Det er 10 min å gå fra Myraveien (se kart). Det kan være vanskelig å parkere, så vis hensyn til private eiendommer og avkjøringer).

29. Eggekollen
Også her har det vært folk og kikket, og sikkert topptauet? Bratt svaklatring på kalkstein(!). Stort sett kompakt fjell med en del hull, men mye mose som må vekk. 15 min å gå fra parkeringa på Eggevollen: Følg lysløypa opp den første bakken og så et par hundre meter innover før du tar av til høyre og opp mot klippen. Her er det på kalkstein (kalkstein, fossilrik, lysegrå i tynne til mellomtykke massive lag i veksling med kalkholdige leirsteinslag).

30. Gamledammen
Flere fine klatreruter er etablert her etter 2007. Både naturlig linjer og boltede ruter opp på hard 8-klatring. Det tar en halv time opp til Gamledammen, men i perioder går stolheisen (Drammen skisenter) opp – også sommerstid. Klippen er østvendt og ligger rett nord for Gamledammen, 10 min å gå derfra (se kart eller flybilde). Under klippen er det også flere store steiner og stien inn til feltet går under et par av dem! Her er det også en artig bål-/leirplass. Det er også en flott leirplass på toppen av klippen. Skal du rett hit er det lettest å ta av vestover ved Gamledammen (se kart eller flybilde). Grunneier ønsker å bevare områdets uberørte karakter, så husk: Kun en sti inn i området (følg sti som allerede går inn til klippen - se kart eller flybilde), ved etablering av nye ruter: Ikke felle trær og være forsiktig med å kviste disse, kun mindre busker kan fjernes og selvfølgelig ta med søppel – også om du ser søppel etter andre, gå et stykke unna om du må på do og legg mose eller stein over etterlatenskapene (brenn gjerne opp dopapiret). Bilder fra rutemekking på Gamledammen 2007 (2,5 Mb) og rutemekking på Gamledammen i 2008 og rutemekking på Gamledammen i 2009. Og: Oversikt over feltet med de ulike sektorene. Også mellom klatrefeltet på Gamledammen og Kjøsterudjuvet ligger det klatrbare klipper (Gamledammen sør). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 27.

31. Skakk (Skakkleivåsen)
En klippe i skogen, med noe formasjoner. Det tar 20 – 30 min å gå innover (sør-øst) i Kjekstadmarka fra parkeringa i sørenden av Damtjern (se kart). Best sti får du ved å følge blåmerket nesten helt inn, men det er greit å ha med kart første gang. På toppen av åsen (Skakkleivåsen) kan man finne rester (bl.a. to store lodd) etter en taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka, fra Gjellebekk (kalksteinsbrudd) til Gullaug (sementfabrikk). Også lengre innover i Kjekstadmarka ligger det klipper som det sikkert er mulig å klatre på, som f.eks. Karikollen (men anmarsjen blir nok litt i lengste laget).

32. Kinn (Kinnartangrenna)
Fin kløft som starter nesten helt nede ved veien. Kløfta er et stemningsfullt sted hvor solen så vidt siler inn gjennom trekronene midt på dagen. Busslomma hvor det parkeres er ikke merket med busskilt, men vi parkerer helt i kanten, det skulle være plass til 3-4 biler uten at det kommer i konflikt med evt. buss. Stien går opp 20 m nord for busslomma. Harald Bakken har vært primus motor for utvikling av feltet. Det er også gått noen islinjer i kløfta. Feltet byr også på et område som er godt egnet for barn og nybegynnere. Det er klippen som ligger litt lengre nedover veien (mot Drammen) (Oh , By the Way). Her er det bra tilrettelagt med toppankere og flere lette linjer som kan gås med joggesko. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 27.

33. Prekestolen (Prekestolåsen)
Klippen er ca 25 m på det høyeste og er sørvendt. Det finnes en del horisontale riss, men de fleste er for grunne eller gapende til at de tar naturlig sikringer. Klippen er sva, ca 80º på det bratteste (høyre delen av klippen). Fra toppen av klippen har man faktisk litt fin utsikt. Det er satt opp rapellanker på toppen av klippen for enkel og trygg tilkomst til rutenes topp­ankere. Fra Klokkarstua, følg Tofteveien i 2,5 km i retning mot Tofte, til man ser Hurum mølle på høyresiden av veien. Ta da av til vestre til Rød. Veien går etter hvert over til grusvei som følges helt til Fuglemyr skytebane. Det er enklest å parkere ved nedkjøringen til Fuglemyr skytebane (se kart). Det er gjort en muntlig avtale med brukerne av skytebanen om dette. Det tar ca 10 minutter å gå opp til klippen fra parkeringa. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 5.

34. Knivsklippen
Knivsklippen (zoom inn) ligger flott til, vestvendt med storslagen utsikt over Drammensfjorden. En variert klippe som også har noen utsøkte rissruter. Her er det fordel om vi har med sykkel (15 min med sykkel og 35 min å gå). Kjør innover forbi idrettsplassen (Huringen stadion) på Klokkarstua og parker ved bommen, men ikke steng for denne. Ta til høyre ved Sinaihytta. Etter hvert som veien faller ned mot Drammensfjorden dukker klippen opp på venstre hånd. Alternativt kan man kjøre til Knivsvik. Nesten innerst i Knivsvikveien (betalingsbom) går kyststien (blåmerket) nordover. Følg denne til du møter den bratte veien, som du følger til klippen dukker opp på høyre hånd (30 min). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 7.

35. Rødåsen
På Rødåsens østside (nesten på grensa til Asker) ligger en klippe. Her er det boret et 10-talls prosjekter, de fleste av disse i et bratt overheng. Det er sikkert best å parkere nede på Underlandsveien (i området der man parkere for å komme til isklatringa). Herfra er det bare å gå østover mot gården Rød, først på grusvei, så på traktorvei. Når du møter grusvei igjen tar du nordover (til venstre) forbi et hus og en hytte og så på traktorvei inn i skogen. Etter ca 350 meter dukker veggen opp på venstre side. Vær obs på at det skal være kulturminner i dette området (som sikkert ikke er lett å få øye på), så gå varsomt fram her.

36. Kjevlingen (Ulverud)
Bak Solbergåsen i Nedre Eiker dukket det fram en fin klippe etter hogst (bilde1bilde2). Du kjører Solbergveien opp til St Hans brua (der veien krysser elva) (bompenger) og går stien opp på baksiden av Solbergåsen, men her er det ikke plass til mange biler. Slettaker som bor i huset ved St. Hans brua skal ha en lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor trenger han litt plass (ikke akkurat urimelig). Derfor: Ikke parker i oppkjørselen til Slettaker og ikke parker øverst i parkeringslommen (nærmest broen). Hvis det mot formodning skulle være fullt når du kommer dit så kjør over brua og litt videre. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 5.

37. Østerud
Veggen ved Østerud, på nordsiden av Eikeren, ser imponerende ut, men her er det kun klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Hør med fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl. Folk har prøvd seg her og firt seg ned klippen, men det er ikke kjent at noen har besteget den imponerende veggen. Her finner du oversiktsbilde av Østerudfjellet.

38. Ovnerudåsen
På Ovnerudåsens sørside ligger en imponerende klippe. Selv om klippen ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere langs veien på toppen av veggen. Det skal visstnok ha vært noe aktivitet her, men på toppen av klippen ligger det flere steder hytter med tomt/hage helt ut på kanten og dette vil være en utfordring for de som vil prøve seg. God dialog med grunneier er helt sikkert en fordel. Hensyn til hyttene på toppen må selvsagt også tas ved parkering. Også her er det spor etter steinbrudd.

39. Mellomveggen (mellom Hyggen og Ovnerud)
Mellom klatrefeltene på Ovnerud og klatrefeltene rundt Hyggen ligger Mellomveggen. Her har det vært klatret i mange år, men mest på topptau. Selv om klippen ser ganske rotete ut er det flere fine naturlig sikrede ruter her. Parkering som for "gamle" Hyggen-feltet. I bunnen av boligfeltet i her. Parkeringsplass (grusplass) på høyre side av veien under denne klippen. Ikke kjør videre oppover i boligfeltet. Gå veien videre til en  nittigraders høyresving, ved en snuhammer (med parkering-forbudt-skilt). Fra snuhammeren følg turvei  til venstre, og Mellomveggen dukker opp etter omlag 100 meter. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 25.

40. Hyggen vest
Vest for klatreveggen på Hyggen er det også en stor klippe hvor det er etablert noen ruter, både riss som sikres naturlig og bratte sva som sikres med borebolter. Dette er nok en vegg med stort potensiale. Klippen er ca 200 meter brei og med vegghøyde opp til over 30 meter, selv om det meste nok ligger på 10 – 20 meter. Parkering som for "gamle" Hyggen-feltet. I bunnen av boligfeltet i Allegodtveien. Parkeringsplass (grusplass) på høyre side av veien under denne klippen. Ikke kjør videre oppover i boligfeltet. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 45.

41. Guttersrudkollen
Ikke store klippen, men noen fine ruter er gått her og anmarsjen er kort. Parkering langs Hyggenveien, men husk å stå godt utafor veibanen. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.

42. Knivsvik
Innerst i Knivsvikveien (betalingsbom) ligger det en klippe (zoom) et lite stykke oppe i den bratte lia. Følg kyststien et stykke og ta av rett opp til klippen (10 min). Følg gjerne kyststien litt forbi klippen før du går opp og skrår tilbake mot klippen. Her er det noe skurt fjell og enkelte fine formasjoner. Og flott utsikt over fjorden. Også på denne klippen hekker det i perioder rovfugl.

43. Knivsfjell
En stor klippe som nok flere steder vil kreve to taulengder. Klippen ser imponerende ut, men det er en lang og kronglete anmarsj opp fra Knivsvikveien. Her er det kun klatring på høsten og vinterstid i år med hekkende fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1. august til 1. mars. I de øvre deler og på toppen av Knivsfjell (fra Svartvann og sørover) skal det være leveområde for den ganske sjeldne fuglen Nattravn. Nattravn er registrert som sårbar (VU) i den norske rødlista over truede arter (2009). Nattravnen er en trekkfugl som kommer i mai og reiser om høsten (august-september) til Øst- og Sør-Afrika. Reiret er gjerne en grop på bakken. Selv om fuglen normalt ikke hekker i klippene oppfordres alle til å trå varsomt i dette området, særlig på anmarsj og retur.

44. Stallåsen
Litt etter å ha passert betalingsbommen på Knivsvikveien dukker det opp klipper langs veien på høyre side. En variert klippe med noen ruter og særdeles behagelig anmarsj. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 2.

45. Goplekløfta
Imponerende vegg. Mye av veggen ligger godt skjult i en kløft. Veggen er svakt overhengende og over 100 meter brei. Høyden varierer fra ca 10 meter til ca 20 meter, med noe sva over dette, særlig mot vest. Det er drøye 20 minutter å gå opp, men det er fin sti helt opp til klippen (stien oppover Stallåsen). Før en kneik opp mot Himmelvannet ser man kløfta og klippen på venstre hånd. Parker ved betalingsbommen på Knivsvikveien og følg veien bort til stien. Samme forbehold om rovfugl som for Knivsfjell.

46. Trevardeåsen
Til Trevardeåsen vest, som kanskje ser mest lovende ut, er det sikkert best å gå fra bommen i Knivsvikveien og følge stien mot Knivsfjell et stykke (oppover Stallåsen). En lang anmarsj er det uansett. Det er også klipper øst på åsen. Samme forbehold om rovfugl som for Knivsfjell.

47. Sukkerertkollen
Det skal visstnok ha vært sporadiske besøk her. Vegghøyde på over 50 meter, brattest de første 25 m og så legger veggen seg mer og mer oppover mot toppen. Sørvendt sva med en del hyller og enkelte trær i veggen.

48. Haraldsfjellet
Det er klipper både på øst- og vestsiden av Haraldsfjellet. På østsiden er det mest, men slakest. På vestsiden er det en liten, men bratt klippe.

49. Aron
Flere mindre vegger oppover øst for slalåmbakken har hatt noe besøk. Nedre (Shantyheisen), Midtre (Seterberga), Østre (Kolbergdalen) og Øvre (Speiderhytta). For klippene mot toppen kan det være kjappest å ta heisen, om den går. Parkering ved skiheisen. På Aron nedre har det vært et glemt prosjekt fra 80-tallet hvor det tidligere sto en borebolt. Også på Aron midtre har det vært jobbet på noen prosjekter og topptauet noe, helt tilbake til 80-tallet. I 2011 ble det gått flere nye ruter på Aron nedre, som er presentert i en egen minifører (3 Mb). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 17.

50. Flåganflaget
Langs vannet Soneren (på vei til Andersnatten) ligger et skyggefullt og ikke veldig bratt sva. Vegghøyde på ca 150 meter. Her går det et noen linjer i nedre del av veggen + at det skal være mulig å klatre helt til topps. Som for Andersnatten klatres det her på gneis (øyegneis, granitt, foliert granitt). Og om vinteren skal det år om annet danne seg klatrbar is her. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 4.

51. Glettaberget
Glettaberget på Konnerud (Stubberud) har et sva (ikke veldig bratt) på sandstein (samme kvalitet som i Font). Her er bergarten: Sandstein (lysegrå til grønnlig eller rosa, kvarts-sementert, finkornet, i tykke benker, stedvis omdannet). Parker ved Ormetjern og følg sti nordover til Glettaberget (vest for Treholtmyra). Feltet ligger på nordsiden av haugen og er lite brukt (kan være litt mosegrodd). Rune Stubberud Larsen og Geir Ellingsen var her en gang på 1990-tallet.

52. Vikerkleiva
Rett før Vikersund om du kjører på østsida ligger en klippe på nedsiden av veien (rett ved denne). Spesielt her er at fjellet består av en basalt-aktig, vulkansk bergart, Mikrosyenitt (mænaitt), som kan være noe løst og oppbrutt. En del søppel under klippen skjemmer denne (til og med et par gamle biler). Kanskje ikke all verden å skryte av, men anmarsjen er i hvert fall på plussiden (10 meter fra veien til toppen av klippen).

53. Ertsvika
Idyllisk bukt helt sør på Hurumlandet med en fin badestrand (her ser man nesten helt til Danmark). Her er det stedvis løst fjell og mye av klippen ender rett i sjøen. Men badegjester har observert folk som har klatret her. Og antageligvis har det vært benyttet tau fra toppen. Det er kalkfuruskog på Smedodden mellom Ertsvika og Knattvollstranden og odden består av kambrosiluriske bergarter (kalkstein og skifer). Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.

54. Hyttefjell
Veggen ligger et stykke oppe i lia, men det går en traktorvei helt opp til veggen. Her finner du oversiktsbilde av sørveggen på Hyttfejell.

55. Filtvet kirke
I skogen rett bak koselige Filtvet kirke, med under 1 min anmarsj ligger det en bratt liten vegg som noen har luktet på (hard klatring). Her er bergarten: Granittiske bergarter omvandlet til gneiser og migmatitter.

56. Tekslehogget
Dette er en særegen og fin fjellformasjon i Lyngdal (721 m.o.h.). I overkant av en time å kjøre fra Drammen og i overkant av en halv time å gå fra Hovet. Parker ved veikryss rett før gården og gå veien til høyre. Litt myrete enkelte steder på anmarsjen. (se eget kart over anmarsjen til vestre del av veggen). Lenger øst, der veggene er mer voldsomme og rotete med store overheng, er det rovfugl. Ser ut til å være snakk om klatring på gneis og kanskje noe kvartsitt. Berggrunnsgeologidatabasen til NGU (Norges geologiske undersøkelse) oppgir: øyegenis, granitt, foliert granitt. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 1.

57. Bønsnes
Her klatres det på kalkstein! Bergartene her er kalkstein (kalkarenitt), sedimentær kalkbreksje, sandstein, underordnet kalkholdig og siltig leirskifer. Det er forholdsvis fast kalkstein men enkelte småstein løsner fortsatt, så bruk hjelm. Parker ved Bønsnes kirke. Gå ned til båt-/badeplassen og langs vannkanten østover (eller sti på toppen av klippen). Kan bli godt og varmt her nede i vannkanten, så man nesten får klatring-i-syden-følelse. Antall etablerte og registrerte ruter pr 2013: 7.

58. Hvalpåsen (ved Nes ved Tyrifjorden)
Mange har vært oppe og kikket på denne imponerende veggen (zoom) (zoom mer) opp gjennom årene, Men steinkvalitet har sendt dem hjem med uforrettet sak. En del renskearbeid må til for å få til forsvarlige ruter her. De etablerte rutene ligger i området der det danner seg is vinterstid (svart fjell), som også er klatret. Følg blåmerket sti i retning Sundvollen i 5 – 10 min og ta av sti/tråkk opp mot ura og veggen. Da kommer du opp der det ser ut som om det går en renne opp (men det går ikke da det starter med et lite dieder før man kommer opp i renna). Og man ser svart fjell opp til venstre. På en så stor og voldsom klippe må vi forvente av det kan hekke rovfugl. Ta i så tilfelle hensyn til dette og vent til ungfugler har forlatt reiret (juli). Bergart her konglomerat, sandstein og slamstein i bunn av klippen og basalt og rombeporfyrlava i øvre del.

59. Glenåsen
Det er registret både topptauing og rappellering her. Bl.a. var håndballjenter her i 2013 (foto av Drammens Tidende).

60. Flitteveggen
Bratt sva med noe riss og formasjoner og med vegghøyde opp mot 40 meter. Lett anmarsj med traktorvei (delvis treningsbane for travhester) helt inntil klippen. Men en bør parkere helt nede ved Svelvikveien for å ikke provosere naboer i området (i underkant av en km anmarsj). Og så bør man jo spørre om lov til å klatre på klippen, særlig om det er behov for borebolter.

61. Sagbukta
På oversiden av Sagbukta langs Svelvikveien midt mellom Drammen og Svelvik ligger det en klippe. Etter hogst der er klippen lett synlig fra veien. Anmarsjen er kort (parkering i parkeringslomme langs Svelvikveien), men hold unna gårdsplasser og hager.

62. Sagbukta vest
Variert klippe (egentlig flere klipper) med kjempepotensiale! Med alle typer klatring i svært klatrbart fjell. Parkering i parkeringslomme langs Svelvikveien (samme som for Sagbukta). Ikke prøv og kjør nærmere på baksida. Det tar bare ekstra tid og provoserer grunneier. Idyllisk sti langs elva før du krysser denne inn mot klippene. Men grunneier er skeptisk til klatring her, så ta hensyn og spør først, særlig om det er behov for borebolter. Slev om du tror du er i ødemarka er det ikke langt til nærmeste hus, og der bor grunneieren.

63. Høgåsen vest (Simostranda)
Klippen er lett synlig fra Simostranda. Kjør inn Tandbergveien og parker i dumpa før Tingelstad. Følg traktor vei inn langs bekken og innover mot klippen. Det er ulendt terreng under klippen, men det er sikkert potensialet for noen bratte ruter her. Bergarten ser ut til å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU (Norges geologiske undersøkelse) er det i dette området oppført: Amfibolitt og metagabbro - lokalt amfibolgneis.

64. Høgåsen øst (Simostranda)
Greit å gå inn fra nederst i Malmveien (ta inn Overnveien FV 146). Gå vestover på utydelige stier og tråkk bort til klippen. Under klippen er det ulendt terreng (ikke særlig barnevennlig). Veggen er noe oppdelt, men har en del artige tak på gneis. I berggrunnskartet til NGU (Norges geologiske undersøkelse) er det i dette området oppført: Glimmerskifer og glimmergneis med kvartsittsoner.

65. Hoggvarden
Hoggvarden ligger høyt og luftig på skauen innafor Vestre Spone i Modum, 3,5 km innover Malmveien (inn mot Koboltgruvene - Blaafarveværkets gruver). Det er et par kilometer å gå fra bommen (ved Overntjern), først på grusvei og så på sti innunder klippene på Hoggsvarden. Hoggvarden (uttales Høggvarden) ligger i sørenden av Skuterudåsen, den samme åsen der også koboltgruvene ligger. Og ble i tidligere tider kalt Skuterudhogget. På toppen er det flott utsikt og det er lett å skjønne at dette var et viktig sted for vardebrenning. Varden som sto i brann var synlig både fra Eikerbygdene, store deler av Modum samt Sigdal, og var en effektiv måte å varsle om ufred på. Bergarten ser ut til å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU er det i dette området oppført: Amfibolitt og metagabbro - lokalt amfibolgneis.

66. Skreia (Overnskreia)
En imponerende klippe (selv om det er noen hyller med trær) rett ved Malmveien i Vestre Spone i Modum. Klippen ses godt når du kjører RV 35 nordover fra Hokksund til Vikersund. Vegghøyden er på opp mot 100 meter! Det er også noen lavere overhengende klipper der. Ta av fra Overnveien FV 146 og innover Malmveien (inn mot Koboltgruvene - Blaafarveværkets gruver)og følg denne inn til klippen, 1,5 km. Du kan ikke ta feil! Veien går rett under klippen, kun 50 meter unna. I deler av veggen kan det hekke rovfugl. Ta hensyn til dette og vent til ungfugler har forlatt reiret (juli). Bergarten ser ut til å være mest gneis. I berggrunnskartet til NGU er det i dette området oppført: Glimmerskifer og glimmergneis med kvartsittsoner.

67. Flaghylla (Primstein)
En klippe på opp mot 100 m, som ligger innafor Bingen (retning Lyngdal). Ses fra veien og har traktorvei et godt stykke opp mot klippen. Når du kommer innpå klippen virker den voldsom og temmelig bratt, med fin utsikt. Ta hensyn til evt rovfugl som kan hekke i eller i nærheten av veggen (bl.a. i den store grotta). Bergarten er Gneis (”Diorittisk gneis med soner av kvartsdiorittisk og granodiorittisk gneis og amfibolitt”).

68. Hvittingen
Hvitting er vel høyeste topp i Holmestrand kommune. På vestsiden, ned mot motorveien, ligger det klipper. Men det er langt inn, om du ikke har avtale om kjøring på skogsbilveien:

69. Hyggengrotta
Litt lenger oppover mot venstre for det ”gamle” Hyggenfeltet ligger det en overhengende vegg (Hyggengrotta). Sti rett opp til hovedklippen fra parkeringsplassen under Hyggenfeltet. Følg stien til dette og forbi og videre oppover i skogen ca 100 meter.

70. Selvik (ved Rørvik)
Skjult rett i skogen ved Selvik (bare et par hundre meter fra Grimsrudveien) ligger det en ganske bratt liten klippe.

 

Buldring
I området opp mot Solbergåsen er det pusset fram mange buldre (Bilder). Bl.a. finner vi her to markerte steiner: Dragonsteinen og Kavaleristeinen.

Også ved klatrefeltet på Kjevlingen (Ulverud) er det buldret noe, både i fortsettelsen av klatrefeltet mot vest og rett på oversiden. Det samme er tilfelle for Hoggskollen, hvor det helt på toppen finns en vegg med varierende høyde (noen temmelig høye buldre går her) og fine landinger. Også ved Øvre Isberget (ved traktorveien opp til Nerdammen) er det noe buldring, bl.a. på Persteinen.

Langs 800-meter`n (fra Drammen skisenter til Solbergelva) ligger 100-meter-skogen. Adkomst fra Solbergelva, parker der 800-meter`n (lysløypa) krysser veien et stykke opp i Solbergveien. Chad Stokes har, sammen med Harald Østerbø, vært primus motor for utvikling av dette buldreområde.

Litt lenger inn langs 800-meter`n (litt over 1 km fra Brøttet) ligger også noen fine buldreproblemer i område Supertanker (bilde), inkludert noen høye buldrevegger (sektor Pinakkel).

Langs 800-meter`n, 10 min fra Drammen skisenter, ligger Bøgeskogen (her: Alt det gode kommer nedenifra, 6B og flere andre bilder). Oversikt over Bøgeskogen med de ulike sektorene. I Bøgeskogen er Norges første buldrerundturer (circuits) etablert og presentert i egen fører (3,5 Mb).

Helt i starten på 800-meter`n ligger et lite buldreområde som går under navnet Brøttet. Her ligger det flere fine buldre både på oversiden og nedsiden av veien. Om dette ikke er store buldreområdet er i hvert fall anmarsjen aksptabel på under 5 min!

Ellers har det vært buldret litt rundt omkring i Drammensområdet. Bl.a. under klatrefeltet ved Gamledammen er det pusset fram flere buldre. Og langt oppe i Aron er det buldret noe (kjappest å ta heisen). Også ovenfor Bera er det buldret noe.

Oppe i Vardåsen, med adkomst fra nord (boligstrøket nord for Vardåsen - Orrleiken), er det pusset fram noen buldre. Disse er på små klipper i skogen i området langs stien opp mot toppen. Også under svaene på Vardåsen (mot øst) ligger det et buldrefelt, som kalles Vinnulstad.

Innafor Transet i Røyken (parkering ved idylliske Transet gård) ligger det noen steiner og mange små vegger. Og en fin heller (hvor det er fin plass til fem for overnatting). Transet-helleren har bålplass og fin og flat bunn. På de små veggene skal det også ha vært noe klatring.

I og i området rundt Storhella innafor Kleiverfeltet ved Røyken sentrum er det gått noen buldre. Bl.a. noen lange (over 20 flytt) og harde (opp på 8-tallet) problemer.

Muserud (Luftfartsverket/Avinor) er det pusset fram en del buldre.

Ovenfor bebyggelsen i ”gamle Hyggen”, i området mellom Hyggenveien og Mastedalen (delvis langs stiene som Hyggen Vel her merket her) er det variert buldring i fine omgivelser.

Sør for Nærsnes (i skogen på oversiden av veien ved Svaberg) ligger det flere små klipper. Og i skogen sør for Ramton (et stykke sør for campingplassen) ligger det i hvert fall en liten vegg det buldres på (Ramtonrampa).

Og ved idylliske Sandspollen er det også noe buldring.

I skogen rett bak koselige Filtvet kirke er det noe buldring ved en massivt overhengende vegg (med rutepotensiale?).

Oppe i lia ovafor Tofte ligger det mange små vegger(og noen store). Det har sikkert vært klatreaktivitet på flere av disse og på Skogfjellet er det etablert noen buldre, i nærheten av det fine utkikkspunktet her.

Ved Andersnatten (som jo er mer kjent for sin flotte østvegg) ligger det mage fine buldresteiner. Selv om det er mye ulendt ur og våte myrer, så er det bra steinkvalitet her (gneis).

 

Isklatring
I Mjøndalen, i steinbruddet på Åsen finner vi feltet med flest linjer. DKK har flere ganger arrangert kveldsklatring her med flombelysning! Her er det for øvrig planer om massiv boligutbygging, så det er kanskje ikke mange vintrene før isen er borte for godt. Og det er vel kun isklatrere som har noe positivt å si om dette stygge og farlige stedet. Det etablerer seg i hvert fall tre skikkelige islinjer ( 12  og  3 ) her, samt flere mikslinjer. Vær obs på løst fjell her. Kalkstein i Norge er som regel svært løs, dette gjelder også her. Så klatring bør kun foregå på skikkelig frossen mark.

I Heggedal er det også et felt med flere linjer inkl. noe miksklatring. Hovedfossen, som heter Hengefoss, byr på 1 til 5 bratte linjer avhengig av isforholdene.

I Finnemarka ligger de tre største og mektigeste fossene i distriktet: Digerhaugbekken, Askerudbekken og Fossberget (Dyrbakkbekken).

Langs vannet Soneren ligger et skyggefullt sva, Flåganflaket. Vegghøyde på ca 150 meter. Om vinteren danner det seg det år om annet klatrbar is her.

I østveggen på Svartfjellet ved Snarumselva går det en islinje. Først opp et sva (som kan ha litt tynt med is) så opp en bratt søyle i toppen. To taulengder i fine omgivelser og med ganske kort anmarsj (over et jorde og opp ura).

Rett nord for Vikersundbakken ligger Sponebekken som har lett tilgjengelig lett isklatring. Det er bare å parkere ved skiflyvningsbakken og følge bekken i venstre kant av anlegget (oppover juvet). Det er normalt en fordel med steggjern fra starten av, og pass opp så du ikke plumper for det er ofte mye vann i bekken. Et par hundre meter oppe i skogen ligger isen. Isen ligger i et amfi med flere ulike linjer av ulik vanskelighetsgrad og er ca 20 meter høy. Her er det forholdsvis skyggefullt og ca 230 m.o.h. Fossen er trolig førstebesteget av drammensklatreren Harald Bakken en gang på tidlig 2000-tallet.

Hørtekollen vest for Sylling har en grei is-rute i østveggen med navnet Alpinisme i Sylling (ruta), og potensiale for mer: I sesonger med fuktig høst og kald vinter danner det seg sammenhengende linjer her (”Hørteis” i østveggen) og her (sørveggen).

Bakkerud øst for Sylling i Lier byr som regel på isklatring av varierende kvalitet.

Oppe i Asdøljuvet skal det kunne danne seg noe is, men i den bratte ishula må det nok være optimale forhold for at det skal kunne klatres sikkert. Og selve Høgfossen i elva er ikke så veldig aktuell med mye vannføring, og litt slak, og ikke så høy som navnet skulle tilsi. Men den er fin å se til.

Og Solbergfossen (i Solbergelva mellom Kanada og Tronstad – 15 min anmarsj) i Lier byr på noe lett isklatring. Begge steder har mye vannføring, så det funker nok best i tørre og kalde vintre. Som for andre lette fosser så bør ikke disse klatres etter stort snøfall. Da blir det mest snøbaksing. For Solbergfossen er nok letteste anmarsj opp langs veien nord for elva, opp til et lite småbruk. Herfra enten ned til elva eller litt videre og ut til toppen av fossen. Det er nærmere 50 meter opp til trær på toppen, så ved topptauing fra trær må man ha med to tau. Bilde av klatring her og linjer som ble gått under fine forhold i desember 2010.

Det er også muligheter for isklatring (ca. 20 m) helt til venstre på Bergflødt-feltet. Muligheter for isklatring kan det også være (i sesonger med gode forhold) på Glassåsen (miks), og på Kaståsen (Ytre Lahell). Begge disse er utsatt for sol. Også Lundsbekken (mellom elva Glitra og Finnemarksveien ca 2 km fra Sjåstad kirke – 5 min anmarsj) i Lier byr på noe lett isklatring.

Også i Kinnartangkløfta danner det seg noe is. På gode vintere (langvarig kulde) kan det danne seg en god del is i kløfta. Flere linjer er gått (noe ganske tett på hverandre) i nesten alle vanskelighetsgrader. Siden det er passe skyggefullt i kløfta vil isen holde seg et stykke utover vinteren.

Det er også muligheter for isklatring (30 - 40 m) helt til venstre på Hyggen (med superkort anmarsj) og på Ovnerud.

Og godt skjult i Bjørndalen er det en ganske brei islinje som er godt skjermet mot sol. Også en linje litt lengre vest i Bjørndalen. Som er litt brattere. Foto: Maria Algers Bakken, og førstebestiger: Harald Bakken.

Ca 500 m fra stien inn til Gullaug klatrefelt (lenger sør) finner man en ca 50 m høy bekk som går oppover i lia (WI2). Ikke all verden, men anmarsjen er superkort, kan omtrent stå på gang- og sykkelveien å sikre i starten. Også mellom midtre og høyre sektor danner det seg litt is, Gullaugsøyla (Kart). Og på «baksiden» av Kolåsen ligger en liten is i en renne (kan bli adskillig mer is enn på dette bildet). Ikke all verden dette heller, men også her er anmarsjen superkort. Ligger med noen klipper omkring som det sikkert kan klatres på sommerstid. I svingen der man kjører av Grimsrudveien og ned mot Dyno-brygga og Jonsbubukta ligger Dynamittsiget. I Rørvik, ned fra Rørvikvannet, går det en bekk som kan klatres på. Denne består av flere linjer, ca WI 3. Også i den mektige veggen under Ovnerurdåsen danner det seg noe is. Denne kan gå helt opp den mektige veggen og blir da ca 30 meter. Også lengre vest er det gått en islinje. Og på toppen av Kleiverfeltet danner det seg noe is.

Ute på Hurumlandet finner man Sinaisøyla (Vidar klatrer denne). Denne ligger sør for Klokkarstua forbi Sinaihytta, ved Svarttjern. Denne er ca 12 m høy og ganske brei.

Også på klatrefeltet ved Holmsbu blir det bra isklatring på gode vintere. Her førstebestiger Einar Morland «Søre nål» (foto: Lars W.) og Lars Wegge «Bursdagsgaven» (foto:Einar M.).

I Harladsfjellets østside kan det år om annet danne seg en god del is. Tre seksjoner med sammenhengende is hvorav den lengste og midterste byr på loddrette gardiner og søyler. To taulengder, tilsammen 75 m, retur 60 m rappell fra furu. Gammel Dansk, WI 4-5. Foto (og førstebestiger, sammen med danske Søren Kruse): Lars Wegge.

Også på Tverråsen er det muligheter for isklatring. Også helt sør-øst på Tverråsen er det gått I hvert fall en islinje.

Bak sykehuset i Drammen danner det seg også noe is (mest ut til høyre og noe is i 2012) . Her skal det være maks soleksponering og noe løst fjell. Det ligger også boliger rett under, så vis hensyn! Det er nok greiest å gå fra inngangen til Spiralen og bort til innsteget. Evt. kan man gå via Åspaviljongen. Isen topper ut i Thurmanns vei (turvei).

I Drammen er/var det litt is i et steinbrudd ved Narverud (mellom Gulskogen og Mjøndalen). Her har den fine fjellskjæringa blitt endret (delvis sprengt bort) og det er ikke lenger en fin liten islinje. I dag passer det nok best for litt buldring for de som vil føle litt på isutstyret sitt, men det er bilvei helt fram og det går bra å parkere bilen med fjernlyset mot isen …

I hvert fall to islinjer danner seg i høyre del av Munkens østvegg på gode vintere. Lett isklatring med vegghøyde på nærmere 100 meter (70?). Kanskje også muligheter for miksklatring/fjellklatring til venstre for isklatringa. Følg skilting til Kalmo/Kalmosetra fra parkeringen ved jernbanestasjonen i Sande sentrum. Parkering ved betalingsbommen inn mot Kalmosetra. 3 km å gå på skogsbilvei opp til isen (bare 150 unna der du tar av opp til isen).

Ned mot Holsfjorden ved Skaret danner det seg noen islinjer. Parkering der man tar mot Drammen fra E16.

I den imponerende veggen på Hvalpåsen (ved Nes ved Tyrifjorden) danner seg is vinterstid (ved svart fjell).

Jaklefoss ligger på vei opp til Ringkollen. Stopp rett etter bomstasjonen. Gå ned liten traktorsti til noen trekanthytter og du er snart framme. Hold til høyre og du treffer bekken. Følg denne til toppen av fossen. Rappeller ned (25 meter), eller gå rundt på venstre side sett ovenfra. Selv om denne isen ligger litt utafor Drammensområdet er den verdt å nevne her. Her er det ofte en god del is og mange mulige linjer (gjerne opp mot 10 stk) i forskjellige vanskelighetsgrader. Her var det sjeldent mye is vinteren 2010-2011. Selv om mange av linjene er bratte finns det også noen slakere varianter + et område for bratt miks-klatring. Det er fint å henge opp topptau fra trær som er passe plassert på toppen (25 - 30 meter oppe).

På østsiden av Høgfjellet (rett ved Veslefjell) på Vikerfjell er det mange islinjer (her klatrer Lars Wegge hovedsøyla på Hovedisen). Kjør opp til Ringerudseter og parker ved skiløypa til Veslefjell.

 

 

 

 

© GRANHOLT
All bruk og kopiering er helt i orden, så lenge informasjonen ikke brukes til å sette klatresporten,
klatrefelt i Drammensområdet eller enkeltpersoner i et dårlig lys. Husk dog å oppgi kilde.
For kommersiell bruk kreves tillatelse.