Oversikt over klatrefelt i Drammen og omegn
Definisjon av Drammen
og omegn (linje på kartet) i denne sammenheng er: Drammen og omland som
kan nås på en kveldstur fra Drammen og som er avgrenset av andre områder med
egne klatremiljøer (som f.eks. Oslo, Kongsberg og Hønefoss). Mange av disse
feltene er tatt med i den siste
Drammensføreren (2009-føreren). Oppdateringer av det som er gjort i dette
området etter 2009-føreren finner du på hjemmesidene til Drammen klatreklubb (dkk.no). Har
du opplysninger om nye felt eller mer info om noen av feltene som er listet opp
under, så ikke nøl med å ta kontakt (se forsiden).
I lista (og på kartet) har jeg tatt med alt jeg har kommet over, alt fra felt med over 100 ruter til klipper der noen bare har prøvd seg litt med topptau. Rekkefølge på feltene er temmelig tilfeldig. De er stort sett lagt inn etter hvert som jeg er blitt gjort kjent med at de fins. Selv om de mest marginale feltene på lista ikke er all verden å skryte av, så skal alle feltene kunne gi positive klatreopplevelser (hver på sin måte). Klatrefelt som virker totalt håpløse har jeg ikke tatt med. Dette gjelder f.eks. vegger som ligger klin oppi husveggen (f.esk. Krokåsen og Lierbakkene) eller helt i veikanten (f.eks Skaret) eller at de ligger for langt til skogs i forhold til kvaliteten (f.eks. Karikollen og buldre på Vakkertjernheia) eller steinkvaliteten er håpløs (f.eks. Hørtekollen). Mange av klatrefeltene i Drammensområdet ligger i eller ved steinbrudd og annen menneskelig påvirkning. Jeg har allikevel ikke tatt med de stedene hvor dette er for fremtredende (som f.eks. Tronbergfjella og bak Lier sykehus).
Litt generelt om etablering av nye ruter og felt i Drammen og omegn.
|
Finn klatrefelt på kart. Eller gå direkte til felt: |
|||||||||||
1. Bera
Stikkord for
feltet: Vegghøyde 5 - 25 m, gradering fra 3 til 8/8+ og alle former for klatring.
Mest brukte klatrefelt i området og feltet med flest ruter. Parkering ved
rundkjøring før avkjøring til 3. Bera terrasse eller på oppmerkede plasser i
enden av 5. terrasse. Parker for all del ikke på plasser som er forbeholdt
beboere og deres gjester (som regel godt skiltet). Bilde
og bilde
av veggen. Og noen klatrebilder.
Feltet er med i Piratføreren
for Bera (ikke oppdatert). Også lenger opp i skogen (opp mot Klemmehøgda)
finnes det noen mindre klipper i varierende kvalitet som noen har kikket på (Bera Øvre). Kart.
2. Solbergåsen (Solbergfjellet/Knabben)
Solbergåsen i
Nedre Eiker. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 60 m, gradering fra 4 til 7 og
sva til loddrett. Feltet har flott utsikt utover Drammensdalen. I området er
det også bra med buldring (se bilder).
Noen klatrebilder.
Feltet har grei parkering der lysløypa krysser veien et stykke opp i
Solbergveien. Du kan også kjøre videre opp til St Hans brua (der veien krysser
elva) og gå stien opp på baksiden (litt kortere, men med bompenger), men her er
det ikke plass til mange biler. Slettaker som bor i huset ved St. Hans brua
skal ha en lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor trenger han litt plass
(ikke akkurat urimelig). Derfor: Ikke parker i oppkjørselen til Slettaker og
ikke parker øverst i parkeringslommen (nærmest broen). Hvis det mot formodning
skulle være fullt når du kommer dit så bruk parkeringen ved lysløypa og gå opp
stien på forsiden av fjellet. Kart.
3. Ytre
Lahell (Kaståsen)
Klipper både på
oversiden og nedenfor veien (Sjøveggen) langs
Drammensfjorden rett etter Lahell. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 30 m,
gradering fra 4 til 8 og sva til loddrett. Sjøveggen ligger idyllisk til langs
fjorden med fine bade- og grillplasser. Parkering skjer ved Lahellholmen (rett
før moloen over til Lahellholmen) (se skisse).
Avkjøring fra hovedveien ved fotgjengerovergang et par hundre meter etter du
har passert kommunegrensa mellom Lier og Røyken. Gå så opp til hovedveien og
følg gang- og sykkelvei til denne slutter (ved verksted). Gå rett over veien
her og litt inn en stikkvei og så på sti ned til klippen (se skisse
og nærmere om
parkering og adkomst). Klatrebilder fra Ytre Lahell. Kart.
4.
Lahell (Mørkåsen)
Klatrefeltet
ligger på Lahell i Lier. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 20 m, gradering
fra 4 til 8 og bratt sva til loddrett. Minner om klatringen på Damtjern, men
med færre ruter. Det er lite med parkeringsplasser ved klippen, så det er en
god ide å kjøre sammen. Vanlig parkering er i veikryss ca. 50 m oppover
Mørkveien. Husk at biler (også lastebiler) må kunne komme fram begge veier.
Alternativ parkering finnes 400 m lenger opp langs veien (forbi bebyggelsen)
hvor det er en stor parkeringslomme på venstre side (se
kart). Klippen ligger nærme boligbebyggelse, så det er viktig å ta hensyn.
Husk at lyden bærer veldig godt utover fra klippen! På andre siden av
hovedveien, ned mot fjorden, ligger Engersand friområde med fine
bademuligheter. Kart.
5.
Damtjern
Klatrefeltet
på vestsiden av Damtjern ved Liertoppen. Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 30
m, gradering fra 6 til 9 og bratt sva til svakt overheng. Damtjern er betegnet
som "Oslos vertikale paradis". Parkering skjer normalt langs veien et
par hundre meter fra motorveikrysset på Tranby retning Liertoppen. Alternativ
parkering finner du i andre enden av vannet. Kart.
6.
Glassåsen
Glassåsen
ovenfor Tranby i Lier. Stikkord for feltet: Vegghøyde 30 - 60 m, gradering fra
4 til 6 og mye formasjoner (diedere). Feltet ligger fint til, luftig og høyt
over Lierdalen, og gir en "fjellaktig" følelse. I motsetning til
andre steder i Drammensområdet består ikke denne klippen av drammensgranitt,
men i hovedsak rombeporfyr. Viktig at all
parkering forgår på utfartsparkeringsplassen på Kraft (ved vanntårnet øverst på
Tranby). Kart.
7.
Askfjell
Askfjell vest i
Lierdalen. Her er det kun klatring på høsten og vinterstid i år med hekkende
fugl i klippen. Da er det kun klatring fra 1. august til 1. mars (hør med
fylkesmannen eller ornitologer om det hekker fugl). Her finner du et oversiktsbilde
og et oversiktsbilde
til. Stikkord for feltet: Vegghøyde 120 m (høyeste klippen i Drammensområdet),
gradering fra A1 til A2 og noe friklatring opp til 7 og loddrett. Parkering
skjer normalt rett etter Kleivdammen (før bommen på Eggevollen) på vei inn mot
Eiksetra. Kart.
8.
Bergflødt (Ravnefjell)
Flere tunge friruter
går her.
Feltet har blitt betegnet som "Oslos i særklasse råeste klippe".
I likhet med
Askfjell er det kun klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Da er
det kun klatring fra 1. august til 1. mars (hør med fylkesmannen eller
ornitologer om det hekker fugl). Stikkord for feltet: vegghøyde 20 - 80 m, 250
langt, gradering fra hard syver-klatring til hard nier-klatring og loddrett til
overheng. Det kan være litt vanskelig å finne god parkering, men ved
behandlingssenteret på Bergflødt er det god plass (spør gjerne om lov først).
Her finner du noen bilder av veggen (1 , 2 , 3 og 4).
Det er sikkert også muligheter for flere ruter i området, både på hovedklippen
og på andre klipper ( 1
og 2
). Kart.
9.
Tverråsen
Tverråsen
ligger i Drammens Nordmark (sør i Finnemarka). En enorm klippe med noe
aktivitet, og en del ruter er etablert her. Særlig skal det være mange fine
naturlig sikrede ruter. Stikkord for feltet: Klippen er delt i to hoveddeler:
Tverråsen Øst for Tverken og Tverråsen Nord for Tverken (Goliaten), henholdsvis
ca 1 og 1,5 km lange! Vegghøyde 15 - 40 m, gradering fra 3 til 8+ og alle
former for klatring. Det er enkelte renner (7 stk for den nord-vestlige delen)
hvor man kan ta seg opp og ned av klippen uten bruk av tau. Drammen kommune har
utpekt Tverråsen og områdene under klippen til viktige naturområder man bør ta
godt vare på. Det er derfor viktig med sporløs ferdsel her og at det tas
spesielt hensyn til både flora og fauna. Etablering av klatreruter bør foretas
på en skånsom måte med minimale inngrep. I nærheten av den østre delen av
veggen ligger en fin overnattingsheller
(”Grotta”) med fin og tørr plass til 10 personer. Om det er fult der er det
bare å forsette sørover langs veggen til Vesleper eller under en stor stein rett nedenfor
denne. Parkering ved Landfalltjern, derfra er det fint å sykle inn til Tverken.
Her finner du oversiktsbilde av: Tverråsen Øst for
Tverken (Bryllupsveggen og sektor Simpsons), Tverråsen nord for
Tverken (Goliaten)
og et til at Tverråsen nord for Tverken. Det er også klipper i forlengelsen av Tverråsen
mot nord
(Måneskinnsheia), som nås raskest fra Lierdalen. Kjør da forbi Eiksetra og
parker rett før Solvang. Detaljkart
over klatringa på Tverråsen og skisse
for Tverråsen nord for Tverken og Kart
(lokalisering i
Drammensregionen).
10.
Fjellskar
Ligger i Sande.
Stikkord for feltet: Vegghøyde 15 - 35 m, gradering fra 3 til 7 og mest sva.
Her finner du et bilde av Hytteveggen
og Gamlesvaet.
For Hytteveggen: Parker ved veiens toppunkt. (d.v.s. 5,6 km fra Fjellskarveiens
start). Hytteveggen ligger tett inntil hytter, så vis særlig hensyn til dette.
Vær høflig og vennlig, og unngå å lage unødig støy. Ellers ligger klippene
flott til i naturskjønne omgivelser. Kart.
11.
Gullaug
Feltet ligger
på oversiden av Røykenveien i Lier, ca 1 km etter Kiwi og ser flott ut fra
veien. Det har de senere årene vært mye aktivitet her, med flere fine ruter.
Her finner du et oversiktsbilde
og et oversiktsbilde
til. Og noen klatrebilder.
Som for flere av klatrefeltene langs Drammensfjorden er det spor
etter steinbrudd og på toppen av Midtsektoren kan man finne rester etter en
taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka, fra Gjellebekk
(kalksteinsbrudd) til Gullaug (sementfabrikk). Det er en grei parkering (P1)
langs hovedveien (Røykenveien) under klippen (busslomme på høyre side når du
kommer fra Drammen), men ikke stå i selve busslomma. Er det fullt her kjør
tilbake mot Drammen 200 - 300 meter og parker (P2) ved nedlagt brannstasjon på
samme side av veien (se kart). Det er stort sett på den venstre sektoren det
klatres (Skytebanesektoren). På de andre sektorene er det mer løst, selv om det
er enkelte fine linjer. Kart.
12.
Bjørndalen
Før Kaståsen
(Ytre Lahell) går Bjørndalen opp til venstre (ved et kloakkrenseanlegg). Her
skal det visstnok ha vært noe aktivitet/forsøk. Og her finner et par bilder av
veggen ( 1
og 2
). Kart.
13.
Engersand
På oversiden av
Røykenveien i Lier, bak bebyggelsen på Engersand, ligger det flere fine
klipper. Her er det kun kjent til topptauing (oversikt
over nye ruter fra 2002), med unntak av en rute (Superrisset,
6+, nat, A.J., 2007, merket S på kartet) et stykke til venstre på feltet. Her finner du et oversiktsbilde.
Klippen ligger temmelig nært boligbebyggelse, så det er svært viktig å ta
hensyn (kanskje best med klatring på dagtid, da folk er på jobb…). Husk at
lyden bærer veldig godt utover fra klippen! Det er best å parkere langs
Mørkveien og så gå til toppen av klippen (se kart). Enten rigge topptau og rappellere ned eller klyve
ned en renne (pass opp for løse stein der). Slik blir det mindre kontakt med
boligene under klippen. Anmarsjen er fortsatt svært behagelig. Velger man å gå
nedenifra (som jo er superkort) kan man snike seg forsiktig inn mellom nr 49 og
51, men det er vanskelig å få parkert (uten å parkere i oppkjørslene til folk).
Ellers er det best å klatre her etter at løvet har kommet på trærne (etter 17.
mai), da blir det god skjerming mot boligene (både mot innsyn og noe mot
lyder). Og for all del ikke noe roping mellom sikrer og klatrer oppe i veggen –
lyden bærer mye bedre utover mot boligene enn opp og ned langs veggen! Kart.
14. Oppsalåsen
På oversiden av
Ringeriksveien nord for Glassåsen i Lier skal det visstnok også ha vært noen
sporadiske besøk. Veggen
(og veggen) ser
imponerende ut og har en høyde på ca. 60 m. Her er det kun klatring på høsten
de årene det hekker fugl i klippen. Hør med fylkesmannen eller ornitologer om
det hekker fugl. Grei parkering finner du 400 - 500 m etter avkjøringen merket
Sjåstad (når du kommer fra Drammen). Kart.
15.
Hoggskollen
Bak
Solbergfjell er det gått en rute med navnet Sikksakken (se oversikt
over nye ruter fra 2002). Bilde
av veggen. Kart.
16.
Svartvann
Rett øst for Svartvann
sørøst i Kjekstadmarka er det boltet et titalls ruter (på hver side av en
markert kløft med sti på toppen), med potensiale for flere. Bilder av veggen. Det er ca 10 min å gå fra parkeringa (på
høyre side av veien et stykke oppe i bakken opp mot Blåfjellhytta øverst i
Hallenskogfeltet) (se kart). Det er fin sti/traktorvei opp Barlinddalen
(Svartvannskleiva), litt tilbake fra parkeringa. Kommer du fra Drammen/Røyken
kan man like godt parkere øverst i Kleiverfeltet (avkjøring i Røyken sentrum).
Da blir det litt lenger å gå, men ikke mer enn du sparer (10 min) på å kjøre
videre til Hallenskog. Området rundt Svartvann har helt sikkert naturkvaliteter
det er viktig å bevare, så her må man gå varsom frem. Bl.a. skal det her være
registrert forekomster av sjeldne lavarter. All felling av trær må unngås. Kart.
17.
Hyggen (Anilla)
Her
er det noen fine ruter, men ikke av de letteste. Det er mulig å klatre i
regnvær på flere av rutene. Det er mulig å klatre i regnvær på flere av rutene,
som bærer det lokale navnet Anilla. Det er avsatt parkering rett under klippen,
i starten på det nye boligfeltet. Litt lenger oppover mot venstre ligger det
også en overhengende vegg (Hyggengrotta).
Også andre steder i Hyggen-området, som her rett øst for Høgåsen, er
det klipper, men det er ikke kjent om det er klatret på disse. Kart.
18.
Verket (Klokkarstuåsen)
På vei ned mot
Verket ligger en
høy klippe med variert klatring. Klippen er utviklet over tid og enkelte
ruter kan være noe sparsomt utrustet. Feltet kan også egne for de mer
eventyrlystne med flere miksruter, tekniske klatring, naturlige linjer og
potensiale for nye ruter. Feltet har også flere naturlige linjer som egner bra
for nybegynnere. Bilde,
bilde
og oversiktsbilde
fra Svelvik. Parkering der Dramstadveien går nærmest klippen. Kart.
19.
Tofte (Toftefjell)
Rett bak bebyggelsen
på Tofte ligger det en stor
klippe, som slaker ut mot toppen. Klippen er opp mot 80 meter høy (3
taulengder). Her går det noen ruter og det skal være potensiale for flere.
Bilder: 1,
2
og 3.
Her er det særdeles kort anmarsj - det går bilvei/turvei rett under hele
klippen. Parkering ved teknisk etat, Hurum kommune. Klippen ses fint fra fjorden. Også lenger
opp i skogen her ligger det klipper noen har klatret på. Kart.
20. Hamre
Ved Hamre, på
nordsiden av Eikeren, ligger det et felt med mange fine svaruter (mange på
6-tallet). Her finner du et (dårlig) oversiktsbilde og
noen klatrebilder.
Se også eget infoskriv
og oversiktsskisse.
Kart.
21.
Muserud
Ved Muserud,
langs RV 23 (Oslofjordforbindelsen) i Røyken ligger et populært klatrefelt. Veggen er flott med mye
formasjoner og det er også en del buldreaktivitet her. Her finner du: En veibeskrivelse
(ta av inn Luftveien og bruk parkering ved Avinor, merket P på kartet) og noen bilder. Grunneier
ønsker ikke klatring for nærme bebyggelsen i sør. Det er derfor klatreforbud på
de lave veggene nærmest bebyggelsen (bortenfor de store overhengene). Kart.
22.
Ovnerud
På Ovnerud
ligger det flere klipper hvor
det går ruter. Selv om klippene ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i
Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere langs veien ved
steinbruddet før du kjører ned til hyttene. På toppen av klippen ligger det
flere steder hytter med tomt/hage
helt ut på kanten. Også på Østhagan,
rett før parkeringa, er det gått et par naturlige linjer. Kart.
23.
Holmsbu
Sommeren 2003
satte Michael Grasdalsmoen i gang utviklingen av en klippe
ved Holmsbu. Han fikk hjelp av sin kone Siv og Tore Fonn. Klippen hadde da
tidligere hatt besøk av nevnte Grasdalsmoen og Jonny Jørgensen. De hadde
bedrevet noe teknisk klatring på klippen. Ellers er klippen kjent for et påskrudd
innetak. Man parkerer på kaia i Holmsbu. Går deretter tilbake forbi Cafe
Juno (perfekt for afterclimb), og tar av inn Bugtegaten/Kyststien. Følg
Kyststien(blåmerket), og etter ca 10 min dukker klippen opp rett i fjeset på
deg, delvis skjult av tett løvskog (du ser bare toppen av klippen). Det er
hytter nær klippen og det oppfordres til de besøkende å holde en lav profil.
Det er gode bademuligheter hvis man følger kyststien noen minutter til. Kart.
24.
Fosskollen
Feltet
har korte ruter fra 3 til 5 klipp + toppanker. Selv om rutene er korte er det
mye klatring per meter. Rutene er vertikale til svakt overhengende og
klatringen kan minne litt om Susis sovepose-sektoren på Damtjern. Fjellet er
drammensgranitt, noe grovkornet og noe polert av isen. Gradene spenner fra 5+
til 7. Fra parkeringsplassen på Damtjern (den for badegjester i sør) gå over
utløpet av tjernet og inn i skogen til lysløypa. Her tar du til venstre og
følger hovedveien nedover i skogen. Du vil etter hvert krysse en kraftgate og
passere en gammel fotballbane på venstre hånd. Fortsett forbi denne banen og ta
så andre sti inn til venstre. Her vil det stå et skilt som peker inn til
"Fosskollen bygdeborg". Følg stien rett fram og ta til opp til
venstre ved skiltet om "Fredet kulturminne". Følg stien til terrenget
flater ut og du står på Fosskollen. Klippene ligger nå langsetter kollen ca 100
meter ned til venstre. Merk at feltet ligger i et område som er fredet på grunn
av kulturminner - ikke fjern stein eller lignende i området. Kart.
25.
Berger (Mekka)
Feltet er en
relativt stor klippeformasjon. Ca 350 m bred og ca 70 m høy. Klippen er delt
opp av flere vegger og hyllesystemer (bl.a. Marmorveggen
og Slåssveggen),
men det er allikevel kontinuerlig klatring på opptil 35 m vegghøyde. Klatringen
er rik på grep, og byr på alle bratthetsgrader og formasjoner. Feltet ligger temmelig
nær fastboende slik at det er viktig at vi viser hensyn og sørger for at vår
tilstedeværelse ikke byr på noen form for belastning. Parkering skjer i P-lomme
langs veien forbi klatrefeltet 300 - 400 m mot Sande. Kart.
26.
Bråtan (Kudalen)
I skogen bak
blokkene i Bråtasvingen, ikke langt fra Damtjern i Lier ligger det en liten klippe,
som noen har kikket på. Klippen kan minne om Damtjern, men er selvfølgelig mer
beskjeden, med glatte vegger og noen diedere.
Foran klippen ligger det noen store
steiner som det muligens kan være fint å buldre på, selv om landingene
noen steder sikkert krever opparbeiding. Fra parkering ved blokkene er det kun
5 min å gå – følg klippeformasjonen som dukker opp i skogen mot nord/øst
(venstre). Kart.
27.
Vardåsen
Populært svafelt
(i tre
deler) i naturskjønne
omgivelser, som også egner seg bra til kurs og nybegynnere. Vanlig
parkering er langs veien under klippen. Det kan være vanskelig med parkering
(ikke mange plasser), så vis hensyn og stå godt ut av veien. Kart.
28.
Reistadåsen
En
overhengende klippe i skogen, med lite formasjoner (klippe for de spreke?). Klippen
er vestvendt, men en del skygge p.g.a. skogen. Det er 10 min å gå fra Myraveien
(se kart). Det kan være vanskelig å parkere, så vis hensyn
til private eiendommer og avkjøringer). Kart.
29.
Eggekollen
Også
her
har det vært folk og kikket, og sikkert topptauet? Bratt
svaklatring på kalkstein(!). Stort sett kompakt fjell med en del hull, men
mye mose som må vekk. 15 min å gå fra parkeringa på Eggevollen: Følg lysløypa
opp den første bakken og så et par hundre meter innover før du tar av til høyre
og opp mot klippen. Kart.
30.
Gamledammen
Flere
fine klatreruter er etablert her etter 2007. Både naturlig linjer og boltede
ruter opp på hard 8-klatring. Det tar en halv time opp til Gamledammen, men i
perioder går stolheisen (Drammen skisenter) opp – også sommerstid. Klippen er
østvendt og ligger rett nord for Gamledammen, 10 min å gå derfra (se kart eller flybilde).
Under klippen er det også flere store steiner og stien inn til feltet går under
et par av dem! Her er det også en artig
bål-/leirplass. Det er også en flott
leirplass på toppen av klippen. Skal du rett hit er det lettest å ta av
vestover ved Gamledammen (se kart eller flybilde).
Grunneier ønsker å bevare områdets
uberørte karakter, så husk: Kun en sti inn i området (følg sti som allerede
går inn til klippen - se kart eller flybilde),
ved etablering av nye ruter: Ikke felle trær og være forsiktig med å kviste disse,
kun mindre busker kan fjernes og selvfølgelig ta med søppel – også om du ser
søppel etter andre, gå et stykke unna om du må på do og legg mose eller stein
over etterlatenskapene (brenn gjerne opp dopapiret). Bilder fra rutemekking på Gamledammen 2007 (2,5 Mb) og rutemekking på Gamledammen i 2008 og rutemekking på Gamledammen i 2009. Og: Oversikt over feltet med de ulike sektorene. Også mellom
klatrefeltet på Gamledammen og Kjøsterudjuvet ligger det klatrbare klipper (Gamledammen sør). Kart.
31.
Skakk (Skakkleivåsen)
En klippe i skogen, med noe formasjoner. Det tar 20 – 30 min å
gå innover (sør-øst) i Kjekstadmarka fra parkeringa i sørenden av Damtjern (se kart). Best sti
får du ved å følge blåmerket nesten helt inn, men det er greit å ha med kart
første gang. På toppen av åsen (Skakkleivåsen) kan man finne rester (bl.a. to store lodd) etter en
taubane som gikk tvers gjennom hele Kjekstadmarka, fra Gjellebekk
(kalksteinsbrudd) til Gullaug (sementfabrikk). Også lengre innover i
Kjekstadmarka ligger det klipper som det sikkert er mulig å klatre på, som
f.eks. Karikollen (men anmarsjen
blir nok litt i lengste laget). Kart.
32.
Kinn (Kinnartangrenna)
Fin
kløft som starter nesten helt nede ved veien. Kløfta
er et stemningsfullt sted hvor solen så vidt siler inn gjennom trekronene midt
på dagen. Busslomma hvor det parkeres er ikke merket med busskilt, men vi
parkerer helt i kanten, det skulle være plass til 3-4 biler uten at det kommer
i konflikt med evt. buss. Stien går opp 20 m nord for busslomma. Harald
Bakken har vært primus motor for utvikling av feltet. Det er også gått noen
islinjer
i kløfta. Kart.
33.
Prekestolen (Prekestolåsen)
Klippen er ca 25 m på det
høyeste og er sørvendt. Det finnes en del horisontale riss, men de fleste er
for grunne eller gapende til at de tar naturlig sikringer. Klippen er sva, ca
80º på det bratteste (høyre delen av klippen). Fra toppen av klippen har man
faktisk litt fin utsikt. Det er satt opp rapellanker på toppen av klippen for
enkel og trygg tilkomst til rutenes toppankere. Fra Klokkarstua, følg
Tofteveien i 2,5 km i retning mot Tofte, til man ser Hurum mølle på høyresiden
av veien. Ta da av til vestre til Rød. Veien går etter hvert over til grusvei
som følges helt til Fuglemyr skytebane. Det er enklest å parkere ved nedkjøringen
til Fuglemyr skytebane (se
kart). Det er gjort en muntlig avtale med brukerne av skytebanen om dette.
Det tar ca 10 minutter å gå opp til klippen fra parkeringa. Kart.
34.
Knivsklippen
Knivsklippen
(zoom
inn) ligger flott til, vestvendt med storslagen utsikt over
Drammensfjorden. En variert
klippe som også har noen utsøkte rissruter. Her er det fordel om vi har med
sykkel (15 min med sykkel og 35 min å gå). Kjør innover forbi idrettsplassen
(Huringen stadion) på Klokkarstua og parker ved bommen, men ikke steng for
denne. Ta til høyre ved Sinaihytta. Etter hvert som veien faller ned mot
Drammensfjorden dukker klippen opp på venstre hånd. Alternativt kan man kjøre
til Knivsvik. Nesten innerst i Knivsvikveien (betalingsbom) går kyststien
(blåmerket) nordover. Følg denne til du møter den bratte veien, som du følger
til klippen dukker opp på høyre hånd (30 min). Kart.
35.
Rødåsen
På Rødåsens
østside (nesten på grensa til Asker) ligger en klippe. Her er det boret et
10-talls prosjekter, de fleste av disse i et bratt overheng.
Det er sikkert best å parkere nede på Underlandsveien (i området der man
parkere for å komme til isklatringa). Herfra er det bare å gå østover mot
gården Rød, først på grusvei, så på traktorvei. Når du møter grusvei igjen tar
du nordover (til venstre) forbi et hus og en hytte og så på traktorvei inn i
skogen. Etter ca 350 meter dukker veggen opp på venstre side. Kart.
36.
Kjevlingen (Ulverud)
Bak Solbergåsen i
Nedre Eiker dukket det fram en fin klippe etter hogst (bilde1,
bilde2).
Du kjører Solbergveien opp til St Hans brua (der veien krysser elva)
(bompenger) og går stien opp på baksiden av Solbergåsen, men her er det ikke
plass til mange biler. Slettaker som bor i huset ved St. Hans brua skal ha en
lastebil inn oppkjørselen sin, og derfor trenger han litt plass (ikke akkurat
urimelig). Derfor: Ikke parker i oppkjørselen til Slettaker og ikke parker
øverst i parkeringslommen (nærmest broen). Hvis det mot formodning skulle være
fullt når du kommer dit så kjør over brua og litt videre. Kart.
37.
Østerud
Veggen ved
Østerud, på nordsiden av Eikeren, ser imponerende ut, men her er det kun
klatring på høsten i år med hekkende fugl i klippen. Hør med fylkesmannen eller
ornitologer om det hekker fugl. Folk har prøvd seg her og firt seg ned klippen,
men det er ikke kjent at noen har besteget den imponerende veggen. Her finner
du oversiktsbilde av: Østerudfjellet og
Østerud østre del.
Kart.
38.
Ovnerudåsen
På Ovnerudåsens
sørside ligger en imponerende
klippe. Selv om klippen ligger nærme Hyggen er greieste vei å ta av i
Spikkestad (inn Ovnerudveien - ved skolen) og parkere langs veien på toppen av
veggen. Det skal visstnok ha vært noe aktivitet her, men på toppen av klippen
ligger det flere steder hytter
med tomt/hage helt ut på kanten og dette vil være en utfordring for de som
vil prøve seg. God dialog med grunneier er helt sikkert en fordel. Hensyn til
hyttene på toppen må selvsagt også tas ved parkering. Også her er det spor
etter steinbrudd. Kart.
39.
Mellomveggen (mellom Hyggen og Ovnerud)
Mellom
klatrefeltene på Ovnerud og klatrefeltene rundt Hyggen ligger Mellomveggen. Her har det
vært klatret i mange år, men mest på topptau. Selv om klippen ser
ganske rotete ut er det flere fine naturlig sikrede ruter her. Og siden klippen
er ca 200 meter brei er det helt sikkert potensiale for flere ruter. Kart.
40.
Hyggen vest
Vest for
klatreveggen på Hyggen er det også en stor klippe hvor det
er etablert noen ruter, både riss som sikres naturlig og bratte sva som sikres
med borebolter. Dette er nok en vegg med stort potensiale. Klippen er ca 200
meter brei og med vegghøyde opp til over 30 meter, selv om det meste nok ligger
på 10 – 20 meter. Parkering som for Hyggen-feltet. Kart.
41.
Guttersrudkollen
Ikke store klippen, men
noen fine ruter er gått her og anmarsjen er kort. Parkering langs Hyggenveien,
men husk å stå godt utafor veibanen. Kart.
42.
Knivsvik
Innerst i Knivsvikveien
(betalingsbom) ligger det en klippe
(zoom) et lite stykke oppe
i den bratte lia. Følg kyststien et stykke og ta av rett opp til klippen. Kart.
43.
Knivsfjell
En stor klippe som nok
flere steder vil kreve to taulengder. Klippen ser imponerende ut, men
det er en lang og kronglete anmarsj opp fra Knivsvikveien. Her er det kun
klatring på høsten og vinterstid i år med hekkende fugl i klippen. Da er det
kun klatring fra 1. august til 1. mars. I de øvre deler og på toppen av
Knivsfjell (fra Svartvann og sørover) skal det være leveområde for den ganske
sjeldne fuglen Nattravn. Nattravn er registrert som sårbar (VU) i den norske
rødlista over truede arter (2009). Nattravnen er en trekkfugl som kommer i mai
og reiser om høsten (august-september) til Øst- og Sør-Afrika. Reiret er gjerne
en grop på bakken. Selv om fuglen normalt ikke hekker i klippene oppfordres
alle til å trå varsomt i dette området, særlig på anmarsj og retur. Kart.
44.
Stallåsen
Litt etter å ha
passert betalingsbommen på Knivsvikveien dukker det opp klipper langs veien på høyre
side. En variert klippe med noen ruter og særdeles behagelig anmarsj. Kart.
45.
Goplekløfta
Imponerende vegg. Mye av
veggen ligger godt skjult i en
kløft. Veggen er svakt overhengende og over 100 meter brei. Høyden varierer
fra ca 10 meter til ca 20 meter, med noe sva over dette, særlig mot vest. Det
er drøye 20 minutter å gå opp, men det er fin sti helt opp til klippen (stien
oppover Stallåsen). Før en kneik opp mot Himmelvannet ser man kløfta og klippen
på venstre hånd. Parker ved betalingsbommen på Knivsvikveien og følg veien bort
til stien. Samme forbehold om rovfugl som for Knivsfjell. Kart.
46.
Trevardeåsen
Til Trevardeåsen vest, som
kanskje ser mest lovende ut, er det sikkert best å gå fra bommen i
Knivsvikveien og følge stien mot Knivsfjell et stykke (oppover Stallåsen). En
lang anmarsj er det uansett. Det er også klipper øst på åsen. Samme
forbehold om rovfugl som for Knivsfjell. Kart.
47.
Sukkerertkollen
Det skal visstnok ha vært sporadiske besøk her. Vegghøyde på over 50
meter, brattest de første 25 m og så legger veggen seg mer og mer oppover mot
toppen. Sørvendt sva med en del hyller og enkelte trær i veggen. Kart.
48.
Haraldsfjellet
Det er klipper
både på øst- og vestsiden av Haraldsfjellet.
På østsiden er det mest,
men slakest. På vestsiden
er det en liten, men bratt klippe. Kart.
49.
Aron
Flere mindre vegger oppover øst for slalåmbakken har hatt noe besøk. Nedre (Shantyheisen), Midtre (Seterberga), Østre (Kolbergdalen) og Øvre (Speiderhytta). For
klippene mot toppen kan det være kjappest å ta heisen, om den går. Parkering
ved skiheisen. På Aron nedre har det vært et glemt prosjekt fra 80-tallet hvor
det tidligere sto en
borebolt. Også på Aron midtre har det vært jobbet på noen prosjekter og topptauet
noe, helt tilbake til 80-tallet. I 2011 ble det gått flere nye ruter på Aron
nedre, som er presentert i en egen minifører (3 Mb). Kart.
50.
Flåganflaget
Langs vannet Soneren (på vei til Andersnatten) ligger et skyggefullt og ikke veldig
bratt sva. Vegghøyde på ca 150 meter. Her går det et noen linjer i nedre
del av veggen + at det skal være mulig å klatre helt til topps. Som for
Andersnatten klatres det her på gneis. Og om vinteren skal det år om annet
danne seg klatrbar is her. Kart.
51.
Glettaberget
Glettaberget på
Konnerud (Stubberud) har et sva (ikke veldig bratt) på
sandstein (samme kvalitet som i Font). Parker ved Ormetjern og følg sti
nordover til Glettaberget (vest for Treholtmyra). Feltet ligger på nordsiden av
haugen og er lite brukt (kan være litt mosegrodd). Rune Stubberud Larsen og
Geir Ellingsen var her en gang på 1990-tallet. Kart.
52.
Vikerkleiva
Rett før Vikersund om du kjører på østsida ligger en klippe på nedsiden av veien
(rett ved denne). Spesielt her er at fjellet består av en basalt-aktig,
vulkansk bergart (kan være noe løst og oppbrutt). En del søppel under klippen skjemmer
denne (til og med et par gamle
biler). Kanskje ikke all verden å skryte av, men anmarsjen er i hvert fall
på plussiden (10 meter fra veien til toppen av klippen). Kart.
53.
Ertsvika
Idyllisk bukt helt sør på
Hurumlandet med en fin badestrand (her ser man nesten helt til Danmark). Her er
det stedvis løst fjell og mye av klippen ender rett i sjøen.
Men badegjester har observert folk som har klatret her. Og antageligvis har det
vært benyttet tau fra toppen. Det er kalkfuruskog på Smedodden mellom Ertsvika
og Knattvollstranden og odden består av kambrosiluriske bergarter. Kart.
Buldring
I
området opp mot Solbergåsen
er det pusset
fram mange buldre (Bilder).
Bl.a. finner vi her to markerte steiner: Dragonsteinen
og Kavaleristeinen.
Kart.
Langs 800-meter`n (fra Drammen skisenter til Solbergelva), 10 min fra Drammen skisenter, ligger Bøgeskogen (her: Alt det gode kommer nedenifra, 6B og flere andre bilder). Oversikt over Bøgeskogen med de ulike sektorene. I Bøgeskogen er Norges første buldrerundturer (circuits) etablert og presentert i egen fører (3,5 Mb). Kart.
Langs 800-meter`n ligger også 100-meter-skogen. Adkomst fra Solbergelva, parker der 800-meter`n (lysløypa) krysser veien et stykke opp i Solbergveien. Chad Stokes har, sammen med Harald Østerbø, vært primus motor for utvikling av dette buldreområde. Kart.
Helt i starten på 800-meter`n ligger et lite buldreområde som går under navnet Brøttet. Her ligger det flere fine buldre både på oversiden og nedsiden av veien. Om dette ikke er store buldreområdet er i hvert fall anmarsjen aksptabel på under 5 min! Kart.
Litt lenger inn langs 800-meter`n (litt over 1 km) ligger også noen fine buldreproblemer i område Supertanker (bilde), inkludert noen høye buldrevegger (sektor Pinakkel). Kart.
På Muserud (Luftfartsverket/Avinor) er det pusset fram en del buldre. Kart.
I og i området rundt Storhella innafor Kleiverfeltet ved Røyken sentrum er det gått noen buldre. Bl.a. noen lange (over 20 flytt) og harde (opp på 8-tallet) problemer. Kart.
Oppe i Vardåsen, med adkomst fra nord (boligstrøket nord for Vardåsen - Orrleiken), er det pusset fram noen buldre. Disse er på små klipper i skogen i området langs stien opp mot toppen. Kart.
Ellers har det vært buldret litt rundt omkring i Drammensområdet. Bl.a. under klatrefeltet ved Gamledammen er det pusset fram flere buldre. Også ovenfor Bera er det buldret noe. Og langt oppe i Aron er det buldret noe (kjappest å ta heisen).
Ved Andersnatten (som jo er mer kjent for sin flotte østvegg) ligger det mage fine buldresteiner. Selv om det er mye ulendt ur og våte myrer, så er det bra steinkvalitet her (gneis). Kart.
Isklatring
I Mjøndalen, i steinbruddet på Åsen
finner vi
feltet med flest linjer. DKK har flere ganger arrangert kveldsklatring
her med flombelysning! Her er det for øvrig planer om massiv boligutbygging, så
det er kanskje ikke mange vintrene før isen er borte for godt. Og det er vel
kun isklatrere som har noe positivt å si om dette stygge og farlige stedet. Det
etablerer seg i hvert fall tre skikkelige islinjer ( 1,
2
og 3
) her, samt flere mikslinjer. Vær obs på løst fjell her. Kalkstein i Norge er
som regel svært løs, dette gjelder også her. Så klatring bør kun foregå på
skikkelig frossen mark. Kart.
I Heggedal er det også et felt med flere linjer inkl. noe miksklatring. Hovedfossen, som heter Hengefoss, byr på 1 til 5 bratte linjer avhengig av isforholdene. Kart.
I Finnemarka er det i hvert fall to fine plasser: Digerhaugbekken (Kart) og Askerudbekken (Kart).
Rett nord for Vikersundbakken ligger Sponebekken som har lett tilgjengelig lett isklatring. Det er bare å parkere ved skiflyvningsbakken og følge bekken i venstre kant av anlegget (oppover juvet). Det er normalt en fordel med steggjern fra starten av, og pass opp så du ikke plumper for det er ofte mye vann i bekken. Et par hundre meter oppe i skogen ligger isen. Isen ligger i et amfi med flere ulike linjer av ulik vanskelighetsgrad og er ca 20 meter høy. Her er det forholdsvis skyggefullt og ca 230 m.o.h. Fossen er trolig førstebesteget av drammensklatreren Harald Bakken en gang på tidlig 2000-tallet. Kart.
Hørtekollen vest for Sylling har en grei is-rute i østveggen med navnet Alpinisme i Sylling (ruta), og potensiale for mer: I sesonger med fuktig høst og kald vinter danner det seg sammenhengende linjer her (østveggen) og her (sørveggen). Kart.
Bakkerud øst for Sylling i Lier byr som regel på isklatring av varierende kvalitet. Kart.
Også i Kinnartangkløfta danner det seg noe is. På gode vintere (langvarig kulde) kan det danne seg en god del is i kløfta. Flere linjer er gått (noe ganske tett på hverandre) i nesten alle vanskelighetsgrader. Siden det er passe skyggefullt i kløfta vil isen holde seg et stykke utover vinteren. Kart.
Ute på Hurumlandet finner man Sinaisøyla (Vidar klatrer denne). Denne ligger sør for Klokkarstua forbi Sinaihytta, ved Svarttjern. Denne er ca 12 m høy og ganske brei. Kart.
Også på klatrefeltet ved Holmsbu blir det bra
isklatring på gode vintere. Her førstebestiger Einar Morland «Søre nål» (foto Lars W.) og Lars
Wegge «Bursdagsgaven» (foto
Einar M.).
Ca 500 m fra stien inn til Gullaug klatrefelt (lenger
sør) finner man en ca 50 m høy bekk som går oppover i lia (WI2). Ikke all
verden, men anmarsjen
er superkort, kan omtrent stå på gang- og sykkelveien å sikre i starten (Kart). Og på «baksiden»
av Kolåsen ligger en liten is i
en renne (kan bli adskilling mer is enn på dette bildet). Ikke all verden dette
heller, men også her er anmarsjen superkort. Ligger med noen klipper omkring
som det sikkert kan klatres på sommerstid (Kart). I Rørvik, ned fra
Rørvikvannet, går det en bekk som kan klatres på. Denne består av flere linjer,
ca WI 3 (Kart). Også i den mektige
veggen under Ovnerurdåsen danner det seg noe
is. Denne kan gå helt opp den mektige veggen og blir da ca 30 meter (Kart).
Også på på Tverråsen er det muligheter for isklatring (Kart). Også helt sør-øst på Tverråsen er det gått I hvert fall en islinje.
Det er også muligheter for isklatring (30 - 40 m) helt til venstre på Hyggen (med superkort anmarsj) og på Ovenerud.
Bak sykehuset i Drammen danner det seg også noe is (mest ut til høyre og noe is i 2012) . Her skal det være maks soleksponering og noe løst fjell. Det ligger også boliger rett under, så vis hensyn! Det er nok greiest å gå fra inngangen til Spiralen og bort til innsteget. Evt. kan man gå via Åspaviljongen. Isen topper ut i Thurmanns vei (turvei). Kart.
Også Lundsbekken (mellom elva Glitra og Finnemarksveien ca 2 km fra Sjåstad kirke – 5 min anmarsj - Kart) og Solbergfossen (i Solbergelva mellom Kanada og Tronstad – 15 min anmarsj - Kart) i Lier byr på noe lett isklatring. Begge steder har mye vannføring, så det funker nok best i tørre og kalde vintre. Som for andre lette fosser så bør ikke disse klatres etter stort snøfall. Da blir det mest snøbaksing. For Solbergfossen er nok letteste anmarsj opp langs veien nord for elva, opp til et lite småbruk. Herfra enten ned til elva eller litt videre og ut til toppen av fossen. Det er nærmere 50 meter opp til trær på toppen, så ved topptauing fra trær må man ha med to tau. Bilde av klatring her og linjer som ble gått under fine forhold i desember 2010.
Det er også muligheter for isklatring (ca. 20 m) helt til venstre på Bergflødt-feltet. Muligheter for isklatring kan det også være (i sesonger med gode forhold) på Glassåsen (miks), og på Kaståsen (Ytre Lahell). Begge disse er utsatt for sol.
I Drammen er/var det litt is i et steinbrudd ved Narverud (mellom Gulskogen og Mjøndalen). Her har den fine fjellskjæringa blitt endret (delvis sprengt bort) og det er ikke lenger en fin liten islinje. I dag passer det nok best for litt buldring for de som vil føle litt på isutstyret sitt, men det er bilvei helt fram og det går bra å parkere bilen med fjernlyset mot isen …
Jaklefoss ligger på vei opp til Ringkollen. Stopp rett etter bomstasjonen. Gå ned liten traktorsti til noen trekanthytter og du er snart framme. Hold til høyre og du treffer bekken. Følg denne til toppen av fossen. Rappeller ned (25 meter), eller gå rundt på venstre side sett ovenfra. Selv om denne isen ligger litt utafor Drammensområdet er den verdt å nevne her. Her er det ofte en god del is og mange mulige linjer (gjerne opp mot 10 stk) i forskjellige vanskelighetsgrader. Her var det sjeldent mye is vinteren 2010-2011. Selv om mange av linjene er bratte finns det også noen slakere varianter + et område for bratt miks-klatring. Det er fint å henge opp topptau fra trær som er passe plassert på toppen (25 - 30 meter oppe). Kart.
© GRANHOLT
All bruk og kopiering er helt i orden, så lenge informasjonen ikke brukes til å
sette klatresporten,
klatrefelt i Drammensområdet eller enkeltpersoner i et dårlig lys. Husk dog å
oppgi kilde.
For kommersiell bruk kreves tillatelse.